Ingvild Flottorp: It All Seems So Clear (Vestkyst Records)

Den norske countryinteressen oppstod, røffly, på 1950 og 1960-tallet da sjømennene som «seilte på Junaiten» tok med seg platene til Johnny Cash, Buck Owens, Kitty Wells, Patsy Cline og Bobby Bare hjem langs kysten. 

Det er fullt mulig å se for seg at den delen av disse platene som havnet i Tvedestrand også fant veien litt lenger inn i landet, for eksempel til bygda Åmli, fire-fem mil fra havet.

            Noen tiår senere er det visse kulturytringer fra Åmli som kan tyde på at Bobby Bare sang «Green green grass of home» og fikk det til å høres ut som om han sang om en fengselsfugl som drømte seg hjem til sommeren på Åmli.

            Ingvild Flottorp, fra Åmli, er yngre søster i flokken som også teller Johanne og Tobias Flottorp, begge musikere i det som omtales som «Americana Noir», den nye norske country/ americana-bølga.

            Johanne spiller fele og synger harmonier i The Northern Belle, ved siden av, sammen med Tobias, å være en del av bandet Ruby Red & The Moonshine Brothers.

            Jonas Alaska, dylanesk sanger/ låtskriver, egentlig Aslaksen, kommer også fra Åmli.

Med utgivelsen av debutplata til Ingvild Flottorp kan man slå fast at Åmli med sine under to tusen innbyggere har drevet yrkesstatistikken i Agder-bygda godt ut i uvanligheten. (På den andre siden, i det forrige århundret var den mest kjente Åmli-bygdingen bjørnejeger, Olav Tverstøyl!)

            Det er ikke noe krav til Ingvild eller Johanne Flottorp at de skal ha noen spesiell kjennskap til Kitty Wells og Patsy Cline, men Ingvild legger ikke skjul på at hun har latt seg  inspirere av Alison Krauss og Emmylou Harris (og obligatoriske Joni Mitchell). Dermed er kontaktene til den store countryhistorien der.

            Country og americana-musikken er både tradisjonsmusikk, nyskapende og sjangerutvidende. Den som fulgte Ken Burns Country Music på tv i fjor lærte akkurat det.

            Ingvild Flottorp plasserer seg direkte inn i sjangeren/ uttrykket som nå utvikler seg eksponentielt her til lands. Kjennetegnet av tradisjonell låtskriving og historiefortelling og overveiende bruk av akustiske og elektriske strengeinstrumenter.

            I tittelkuttet på plata, «It all seems so clear», kan det synes som om Ingvild allerede stiller eksistensielle spørsmål om det å lykkes, om det å være stjerne på en stjernehimmel der alle allerede skinner, «Everybodys´s telling me/ How to become a star/ Like they all are/ Will the blue sky ever come through if we all were shining stars.»

            Hun fremfører tekstene sine med en ungpikestemme som tar inn over seg verden i all sin forunderlighet. Selvfølgelig gjør hun det, Ingvild er bare 22.

            Aller mest hoedown country er sangen «A part of me», der Ingvild får vokalhjelp av residerende førstekvinne i neo-countryen, Malin Pettersen.

            Broder Tobias har produsert og miksa It all seems so clear ved siden av å spille bass og gitar og å kore. Søster Johanne spiller fele på fem av sangene. Dette er med andre ord også et familieprosjekt.

            Men også med den utvidede musikalske familien, som ved siden av Malin Pettersen også teller Darling Wests Mari Sandvær Kreken,  Live Miranda Solberg (Louien) og The Northern Belles Stine Andreassen.

Veteran, i hvert fall i denne sammenhengen, Øyvind Blomstrøm sørger for at det, som seg hør og bør, er pedal steel gitar på halvparten av sangene.

            Og ja #1, Ingvild kan trøkke til også, sjekk ut et av platas høydepunkter, «In a race», catchy og tøff. Og ja #2, vi får en fin countryduett, med The Lionheads´ Nicolai Herwell.