Det eksisterer noen americana kraftsentre i Norge, steder der høyt kvalifiserte, kreative studiomiljøer jevnt og trutt bidrar til at det lages plater som spiller på internasjonalt førstedivisjonsnivå.
 

Et av dem er Brygga studio i Trondheim, der Pål Brekkås, Alexander Pettersen og Ida Jenshus stadig er involvert i fremoverlente og originale innspillinger (sjekk Jonas Brekkes «Tomorrow´s avenue») 
 

Nå er det Holmestrands-artist Unnveig Aas (eg. Aaserud Stokke) sin tur til å benytte seg av teften og talentet til denne trioen; Brekkås og Jenshus som både produsenter og musikere, Pettersen som gitarist. 
 

Unnveig Aas ble nominert til Spellemannprisen i countryklassen for sitt andre album, «Young Heart», i 2019. Et album som var vesentlig mer poprock-preget enn den klart countryfolk-lydende debuten fra 2017, «Old Soul».
 

Unnveig Aas er åpenbart en sanger/ låtskriver som legger mye arbeid i tekstene sine, hun har, uvanlig, også et par poesi-samlinger på CVen. Den siste, «Vi var enige om noe», kom i 2018. 
 

Kanskje går det an å finne en spore til Unnveigs engelske tekster i den tittelen, en slags lakonisk holdning til hvordan mellommenneskelige relasjoner utspiller seg. 
 

«How can I know» inneholder følgende setninger; «Do you feel blue? Some days I let the traffic lights decide what I do». 

Unnveig Aas har en stemme som kommer med et innebygd vemod, en mulig skandinavisk/ norsk tristesse som setter sitt preg på alle sangene, også de som øker temperatur og tempo, som «Lost fire». 
 

«Nothing hurts more» er fortettet «blues», der Krister Skadsdammen pedal steel er det sentrale instrumentet. Skadsdammen spiller også sammen med Unnveig i bandet Roger Græsberg og Foreningen. 
 

Tittelkuttet, «Phases», inneholder blås fra fellow americana-artist Bendik Brænne og bringer selvangivelsen «I´ve been clearing my thoughts on paper/ I’ve been singing my heart out to strangers/ I’ve been lonesome, I’ve been blue/ I’ve been really happy too».

I mine ører har Unnveig Aas funnet et flott sted å utvikle seg, fint balansert mellom utrykkene på de to første platene.