Den nye cowgirl´n i byen

Da Embla and The Karidotters spilte på «Den forvitnelege countryfestivalen» på Voss i fjor sommer, linedancet bandet seg av scena etter en konsert som endte med trampeklapp. 

Exiten understreket at den tidligere trommeslageren i Bergens punkbandet Razika, Embla Karidotter, virkelig har gjenoppfunnet seg selv som countryartist.

Tidligere i år uttalte Embla følgende til NTB; — Det er ikke noe jeg ikke liker med country.

I samme intervju slår Embla fast at countrymusikk rett og slett gjøre henne glad. 

I disse dager foreligger debutalbumet til Embla and The Karidotters, «Hello, I am Embla».

— Det er en homage til Dolly Parton, forteller Embla over en kald cola på uteserveringen til Blå i Oslo,— debutplate til Dolly het «Hello, I´m Dolly» (utgitt i 1967). 

Embla og bandet har samlet seg i et øvingslokale ved Blå for å forberede seg til å spille under klubbkvelden på årets Øya-festival. 

Aller først. Coveret på «Hello, I´m Embla» har to store fotografier av Embla og hunden hennes. 

— Jeg er hundegal, slår Embla fast,—det å skaffe seg hund er det beste jeg har gjort i hele mitt liv. Det er en puddel, labrador og spaniel, en eventyrblanding, hahaha! Hunden er med over alt, på videoer, på cover, på logoen til bandet.

Og ikke minst, hunden er med når Embla og kjæresten farter rundt i bobilen sin. 

— Vi har hatt hver vår separate bobil-drøm, vi er like harry. Da vi skaffet oss den var planen at vi skulle reise rundt i Europa. Pandemien gjorde at det ble til et halvår i vinter-Norge. 

De siste halvannet året har paret hatt Bodø som hjem, kjæresten har avtjent sin lege-turnustid. Men det er Bergen som igjen er målet. 

En av de beste sangene på albumet heter «Sunday kinda love» og åpner med følgende setning:»Let me tell you the story of how I met my man». 

Deretter forteller Embla akkurat hva som skjedde, «three chords and the truth», som det heter i countrybransjen. 

Men veien til country har på ingen måte vært rett og enkel i Emblas tilfelle. 

— Mora mi hørte på Dolly Parton, Johnny Cash, Bob Dylan, men også Tom Waits og U2. Alltid Dolly, hennes unike  stemme. 

I de tretten årene som Embla spilte med Razika, som på det minst aktive spilte oppunder to hundre konserter i året, ble det lite countrylytting i bandbilen. «On the road again» var den eneste som ble tolerert. 

 —Det var den som kjørte bandbilen som bestemte musikken, det var på en måte en del av betalingen, forteller Embla. 

Embla har først skaffet seg sertifikat nå nylig. 

— Men et viktig punkt i utviklingen mot å spille country fant sted for ti år siden, da jeg så bergensbandet Empty Bottles, Broken Hearts. Jeg hørte dem på Victoria, der jeg selv var DJ som spilte ska og rocksteady. Jeg hadde en skinnhead-periode, med Fred Perry-skjorter og Doc Martens. Plutselig var det noen med cowboysko (Cowboysko?!).. ok, boots og lisseslips. Jeg husker også da Razika spilte på Working Class Hero-festivalen i Drammen og jeg hørte bandet til Malin Pettersen, Lucky Lipps, for første gang. 

Det finnes en countryklubb som kaller seg Bonanza på Statsraaden i Bergen. De operer med husband. Det var der Embla først fremførte countrysanger i 2016, Patsy Cline og Charlie Louvin. 

— Jeg har aldri vært så nervøs, forteller Embla, — men etter hvert var jeg jevnlig gjest på Bonanza.. Det er gøy å være vokalist! Jeg kunne vel tatt en Levon og sunget mens jeg spiller trommer, men jeg har spilt gitar i tre år nå.

Etter hvert har Embla lykkes med å samle et band rundt seg som liker å spille country. Marie Moe, bassisten i Razika, viste seg å være en som delte Emblas entusiasme for country. Musikerne har ellers karrierer gående i kjente band som Honningbarna, Slutface og Aiming for Anrike. 

— Gitarist Simen Følstad Nilsen har til og med skaffet seg pedal steel gitar, forteller Embla, — det viktigste med musikerne jeg spiller med er at de er sosialt oppegående, flinke på instrumentene sine og ledige. En hellig treenighet, som man vanligvis bare kan velge to av. 

Man kan anta at det innebærer at de lar seg overtale til å forlate scena i linedance-formasjon. 

— Jeg og Simen er begge veganere. Simen har blitt en veldig viktig musiker i bandet, vi er faktisk godt i gang med det som kommer til å bli det neste albumet. Debuten ble jo spilt inn i mai 2021 av produsent Matias Tellez i Bergen, så vi utvikler oss veldig. 

Til å begynne med var countrymusikken et overskuddsprosjekt som Embla holdt på med «for moro skyld». 

— Men jeg tvang Erik Jansen (sjefen på Jansen Records) til å signere oss etter Spellemannprisen for et par år siden. 

— Plutselig har det blitt noe mer. Dette er drømmen, å kunne leve av å spille denne musikken. Jeg har endelig fått meg et ordentlig bookingbyrå, så det går i riktig retning.

Jeg håper at vi kan komme oss til South by South West i Austin, Texas, jeg har jævlig lyst til å turnere i USA

Nøkkelen kan være at Embla and the Karidotters representerer noe definitivt kontrært i countrybransjen. Går man inn på bandets hjemmesider og klikker på merch, ligger foreløpig tre produkter til salgs. 

Ved siden av bandets debut-EP, «Howling», kan du anskaffe deg et putetrekk brodert med tittelen til en av sangene på den nye plata, «Why fall asleep, when you can fall in love?» og en patch som sier «Vegan cowgirl».