Willie Nelson - Oh what a beautiful World (Sony Music)

Hadde det ikke vært for at tittelkuttet på det som er Willie Nelsons 77. studioalbum, «Oh what a a beautiful World», er en over ti år gammel sang, kunne man mistenke at Willie i sitt 92. år hadde funnet tida moden for å stille seg i spissen for den enda nyere ironiske generasjonen.

Men Willies prosjekt er alt annet enn ironi, han ønsker å sette søkelyset på en av hjemstaten Texas´ aller beste, nålevende låtskrivere.

Således er dette det tredje albumet Willie har sluppet bare det siste året, et dusin velvalgte sanger av Rodney Crowell (74).

Willie slo an tonen ved å gjøre to Crowell-sanger på albumet fra i mai i fjor, utmerkede «The Border», der tittelkuttet er signert Crowell, ved siden av «Many a long and lonesome Highway».

Willie hadde fått med seg Crowells talent allerede i 1978, da han gjorde sangen «Til i gain control again» på den doble «Willie and Family Live».

Med fellow texaner Waylon Jennings gjorde han den på nytt i en studioversjon på duettalbumet «Take it to the limit» i 1983.

Det handler altså om sanger som enestående kortfattede poetiske kunstverk.

Til slutt på denne plata gjør Willie sin helt nødvendige versjon av sangen som Crowell co-skrev med han som ble kalt «Texas´ poet laureate», Guy Clark (1941-2016).

«Stuff that works» dukket først opp på Clarks 1995-album, «Dublin Blues».

Jeg hørte den fremført av Guy Clark alene, uten mikrofon, på Fredrikshald teater i Halden i 1998. Jeg tenker på den opplevelsen som å ha vært til stede under fremføringen av en stor historisk tale, en «Fredrikshald address».

Guy, Rodney & Willie åpner med følgende vers ;» I got an old blue shirt and it suits me just fine/ I like the way it feels so I wear it all the time/

I got an old guitar and it won’t ever stay in tune/ I like the way it sounds in a dark and empty room».

Refrenget går «Stuff that works/ stuff that holds up/ The kind of stuff you won’t hang on the wall/ Stuff that’s real, stuff you feel/ The kind of stuff you reach for when you fall».

Ja, gitaren her kan meget vel være Willies værbitte «Trigger», som Willie signerer alle sangene han befatter seg med.

«Stuff that works» er også en presis sammenfatning av Willies samarbeid med produsent Buddy Canon, som vet akkurat hvor pedal steel gitaren til Bobby Terry, Mickey Raphaels munnspill og James Mitchells Telecaster skal være plassert.

Willie har håndplukket låtene, selvfølgelig har han det, med dyp innsikt i de par og tjue studioalbum (inkludert to med Emmylou Harris) som Crowell har sluppet siden debuten «Ain´t living long like this» i 1978.

Det åpner som en americana masterclass med «What kind of love», skrevet sammen Roy Orbison og Will Jennings, en 11. plass for Crowell i 1992.

«Banks of the old Bandera» var først å høre på et av Crowells beste album, «Houston Kid» i 2001. Willie vet like godt som Crowell at Bandera er «The cowboy capital of the world».

«The Fly boy & the Kid», «I wouldn’t be me without you» og «Oh what a beautiful world», den siste en duett med Crowell, var først å høre på en av Crowells andre beste, «Tarpaper sky» (2014).

Sanger, låter & produksjon finner hverandre til ytterligere perfeksjon, 92 er herved ingen alder.