Pug Johnson - El Cabron (Break Maiden Records/ Thirty Tigers)

«If I win the lottery, I think I’m gonna buy me a bayou» synger Pug Johnson, en ny countrysanger fra The Great state of Texas. Nærmere bestemt Beaumont, i øst ved grensen mot Louisiana.

Hjembyen til det mange, inkludert Frank Sinatra, mente var verdens beste countrysanger, George Jones. (Frank hyllet George, ved å kalle ham verdens nest beste sanger!)

Selvfølgelig er ditt eget bayou høyt på ønskelista om du kommer fra disse traktene, holder du alligatorene på avstand kan du kose deg med crawfish og godt drikke, mens cajunmusikken koker. Slik den altså gjør på «Buy me a Bayou».

Den gode Pug har faktisk begått et album tidligere, «Throwed off and glad»(2022), men har siden den gang flyttet hjem til Texas fra Nashville og har bosatt seg i det som kalles «Hill Country», sør-vest for Austin.

Og pådratt seg mer meksikanske influenser i sausen som blander honky tonk, Texas swing, Memphis Soul og rockabilly.

Tittelkuttet, «El Cabron» introduserer en slags løs karakter som sjangler og flykter og fester og angrer gjennom mange av disse sangene. «El Cabron» betyr altså bastard, rett og slett en «badass», en «dude».

Pug Johnson synger med en stemme, som for folk med litt fartstid i de siste trettiåras honky-tonk, kan minne om texaner Wayne «The Train» Hancock og sangerne i Nashvilles BR5-49. En nasal stil som skjærer gjennom støyen på et hvert serveringssted som varm kniv i smør.

Pug siterer også influenser utenfor musikken; karakteren Gus i Larry McMurtrys episke roman, «Lonesome Dove», (spilt av den store Robert Duval i filmatiseringen) og oppfinneren av gonzo-journalistikk, Hunter S. Thompson.

Essensiell for Pug er også texaner Terry Allens album, «Juarez».

En av sangene her heter «Last call (With Apologies to Terry Allen)».

Pug ruller, som vi forstår, ut et stort musikalsk lerret. Ved siden av den tradisjonelle honky-tonk besetningen som selvfølgelig inkluderer pedal steel gitar, feler og Telecastere, bruser det i trekkspill og en solid blåserrekke.

«Big trains» setter foretaket på det rette sporet, «All aboard!», det er så medrivende at du umiddelbart får lyst til å gi blaffen i hva samfunnsnyttig du måtte holde på med og korke av en Shiner Bock. Blåserne tar turen fra New Orleans.

«El Cabron» synger om å stikke av fra regninga og komme seg til et sted der cervezaen er billigere.

«Waxahachie» er et sted i Texas og har ingenting med artisten Waxahatchee å gjøre.

«Believer» er storslagen soul, og «Hole in me» er en nydelig deppa kjærlighetsballade. Pug kan skrive tekster og han kan komponere melodiene som bærer.

«Pipeliner Blues» er skrevet av Moon Mullican (1909-1957), også han med tilknytning til Beaumont. Mullican ble kalt «King of the hillbilly piano players» og komponerte  også flotte «I´ll sail my ship alone», covret av Hank Williams og Leon Russell.

Her brukes «Pipeliner Blues» til å vise Pug Johnsons evner som rockabilly.

«Thanks to the Cathouse (I’m in the Doghouse with you)» er gjort av «badass» Johnny Paycheck og er her premium texano som lassoer inn alle oss som (TROSS ALT) er glad i En-stjerne staten.