The Coward Brothers

The Coward Brothers- The Coward Brothers (New West)
Denne plata, og et tilhørende radio-teater stykke, er egnet for og ment til å forvirre.
Derfor er det på sin plass å klargjøre hvem vi egentlig har med å gjøre.
Den yngste av Coward-brødrene, Howard, er egentlig Declan Patrick McManus (70), bedre kjent som Elvis Costello, den eldste, Henry, er Joseph Henry Burnett (76), kjent som T Bone Burnett.
Det er nesten førti år siden The Coward Brothers dukket opp for første gang, med den utsøkte singelen «The People´s Limousine», en premium stykke, uptempo country-folk-rocker der T-Bone og Elvis synger duett. I sin tid sluppet på vinylsingel, allerede da ladet med et knippe spørsmålstegn. Hvorfor kaste bort denne karamellen av en potensiell radiohit på maskerade?
Samme året (1985) produserte J. Henry (T Bone) Burnett albumet «King of America», utgitt av The Costello Show! Gjenutgitt i disse dager i en massiv CD-boks under tittelen «King of America & Other Realms».
Det var her T Bone fikk med et knippe amerikanske musiker-legender på Costellos utøylelige eskaper, inkludert gitarist James Burton, bassist Jerry Scheff og trommeslagerne Jim Keltner, Ron Tutt og Earl Palmer. Kollektivt; ledende amerikanske rock-arkitekter.
Hvor har Elvis og T Bone vært forut for dette samarbeidet?
Elvis´ siste album er rock-Grammy-nominerte «The Boy named if» fra 2022, T Bone slapp sitt første soloalbum på seksten år tidligere i år, nydelige «The Other Side».
Dette første The Coward Brothers-albumet er soundtrack til radio-teater-stykket «The true story of the Coward Brothers». Der sannhetsgehalten i «true» er høyst diskutabel. Noe som forsterkes av at stykket er regissert av Christopher Guest, engelsk skuespiller kjent fra ur-mockumentaren «This is Spinal Tap». Med Tap-kollega Harry Shearer i rollen som radiovert.
Som ofte er tilfellet når Elvis Costello er involvert, denne plata er en massiv dose, hele 20 sanger. Tretten av dem skrevet av Howard/ Elvis, seks av Howard & Henry, sammen, noen også kreditert Guest. Fristelsen til å kalle Guest for Christopher Guest-Coward ikke avstått.
Det er selvfølgelig et overlegent musikerlag som bistår; gitaristen Colin Linden, bassisten Dennis Crouch, trommeslageren Jay Bellarose, pedal-steel gitaristen Russ Pahl, håndgangne menn når T Bone produserer.
På noen kutt bidrar Jean Coward på piano, med stor sikkerhet Elvis´ kone, Diana Krall.
The Coward Brothers, omtalt som «one and a half brothers»!, ble oppdaget av den tvilsomme impresarioen Smiley «Doc» Snipson på 50-tallet og var also-runnere i den tidlige rockfasen. Til da karrieren kom på hell og Snipson orkestrerte en fingert flyulykke for å booste omtale og for å holde duoen ute av rampelyset.
Plata inneholder således The Coward Brothers «hits»; «My Baby just squeals (You Heel)», den lett erotiske oppfølgeren «My Baby just Purrs (You’re mine, Not hers)» og kald-krigs-æra politiske «My Baby just whistles (Here come the Missiles)».
Pasticher på Every Brothers-sanger, muligens.
Selv om ironien drypper seigt her, er sanger som «Like Licorice», «The
Devil´s wife», «World serious», «Smoke ring Angel» og den pussig titulerte «(I don´t want your) Lyndon Johnson––». -– svært hørbare sanger i den store Costello-katalogen.
Uansett er dette et rammeløst lerret for Elvis og T Bone å klaske alle innfall og idée
**¨*¨*
*¨m,.–…’r på.
Ingen av dem matcher den perfekte «The People´s Limousine». Lynet slår ikke ned på samme sted to ganger.