Charley Crockett - Lonesome Drifter (Island/Universal)

Davy Crockett, muligens Charleys Crocketts tipp-tipp-tipp et-eller-annet oldefar, var min barndoms første helt.

Da jeg først kom til Austin, Texas, oppsøkte jeg kongress-bygningen på toppen av Congress avenue for å se det gigantiske portrettet av Davy Crockett som henger der.

Davy sa: «You can all go to hell, I go to Texas» da han ikke ble gjenvalgt for Tennessee for demokratene til Kongressen og ble drept i det mytiske slaget ved Alamo i 1836.

På coveret av denne nye plata er Charley avbildet med nettopp Alamo, og noen typiske texanske oljepumper, i bakgrunnen.

Det har alltid vært noe «you can all go to hell» ved countrysangeren Charley Crockett (40) også. Han har definitivt ikke fulgt Nashvilles spilleregler, han har kledd seg som om noen slo på pauseknappen en gang på 1960-70-tallet og han har pøst ut plater som de gjorde den gangen, tro-tre i året. Gjennomgående med hardcore retro honky tonk country. I 2021 laget han plata «Lil G.L. presents 10 for Slim: C.C. sings James Hand».

James Hand (1952-2020) var Texas countrysangeren som ble beskrevet som Hank Williams gjenferd, som fremførte så fortvilet triste sanger at han ikke klarte å holde tårene tilbake når han sang dem.

Nå har Charley, etter fjorten album på egen hånd, oftest på det egne selskapet «Son of Davy», meldt overgang til Island records. Ikke en label kjent for sin Nashville eller country-tilstedeværelse. Han har vært i studio med produsent-rakett Shooter Jennings i Los Angeles og smekka inn tolv nye sanger, ni av dem skrevet på egenhånd eller sammen med blant andre Shooter.

Tittelkuttet, «Lonesome Drifter», kan oppfattes som en hyllest til nettopp Hank Williams, «I´m so lonesome I could cry»-sangeren, som også kalte seg Luke the Drifter og som hadde et band som het The Drifting Cowboys.

Charley og Shooter sparker også nytt liv i sangen «Jamestown Ferry», skrevet av Bobby Borchers og Mac Vickery for Tanya Tuckers karrierealbum «Delta Dawn» i 1972. Covret av Charlie både på «Lil G.L. Honky Tonk Jubilee» i 2017 og på liveplata fra Ryman Auditorium fra 2023. Her med et innslag av New Orleans blås.

«The Death of Bill Bailey» høres ut som den skulle vært skrevet av Marty Robbins for hans evergreen «Gunfighter Ballads and Trail Songs» fra 1959.

Et godt bilde på Charleys prosjekt, å trekke raskere enn moderniteten.

I «Life of a country singer» blir det virkelig meta; «..A life spent living late a night..This might sound like the same old story, and maybe it is..a long long line of singers, singing songs about livin´ late at night, I ain’t the first one, but I’m different..Living life in a country song..» Med stryk og klagende munnspill er det bare et tidsspørsmål før Clint Eastwood dukker opp, ut av solnedgangen.

Avsluttende «Amarillo by morning» ble skrevet av Terry Stafford og Paul Frazer i 1973, og ble en stor hit for Texas´ straighteste countrysanger, George Strait, i 82.

Her får den en ny runde i rodeo-manesjen av countrysangeren som aldri gir seg, på bare møkka på bootsa.

Charley Crockett er ingen stor countrysanger, han er ingen George eller Willie, men han kompenserer med et autentisk driv og en ustoppelig vilje til å holde Texas dancehall honky tonk tradisjon ved like.