This film is Bob & Woodys film

«So come back Woody Guthrie

Come back to us now

Tear your eyes from paradise

And rise again somehow»

—Steve Earle

På slutten av 1990-tallet var Steve Earle så fortvilet over den politiske situasjonen i USA at han skrev sangen «Christmas in Washington» til albumet «El Corazón».

Sangen var en oppfordring til Woody Guthrie, og en rekke andre figurer fra venstresidas historie, inkludert Jesus!, om å komme tilbake for å rydde opp.

Det har tatt tid, men takket være spesiell innsats fra Hollywood og regissøren James Mangold kan Earle ha blitt bønnhørt.

I den nye biografiske filmen «A Complete Unknown», om Bob Dylans gjennombrudd på begynnelsen av 1960-tallet, spiller Woody Guthrie (1912-1967, 55 år) en nøkkelrolle.

I en film som tar seg opptil flere poetiske friheter, hvorfor skulle ikke en  film om Bob Dylan gjøre nettopp det?, er scenene fra hans besøk på Greystone Park Psychiatric Hospital emosjonelle dreiepunkter. Guthrie var i en periode innlagt der på grunn av langt fremskreden «Huntington´s disease»

Jeg fant ut at jeg manglet lommetørkle et par ganger under Bobs sykebesøk. Skuespiller Scoot McNairy gjør her en Woody som også burde vært Oscar-nominert for beste birolle.

Guthries ukuelige humoristiske sans kommer til uttrykk ved at han gir Bob et slitent  visitt-kort, der navnet hans står på den ene sida og «I ain´t dead yet» på den andre.

I følge Store Medisinske Leksikon er «Huntington´s» en arvelig hjernesykdom som viser seg ved ufrivillige bevegelser og uhelbredelig demens.

I Norge har sykdommen vært kalt «Setesdalsrykkja» og rundt femten personer får  diagnosen her til lands hvert år.

Det er et historisk faktum at Bob Dylan besøkte Woody Guthrie flere ganger under hans sykeleie, både på Greystone og andre steder han var innlagt, også før han omskapte seg fra Robert Zimmerman til Bob Dylan.

Den første gangen var i januar 1961, da Dylan fortsatt bare var nitten år gammel.

I en stor sak i Rolling Stone i fjor høst, med Dylan-skuespiller Timothée Chalamet i en ikonisk Bob-positur på coveret, forteller journalist Brian Hiatt følgende historie, om da Chalamet var på Bob-pilgrimsferd mellom Duluth og Hibbing, Minnesota.;

Chalamet treffer en pensjonert farmasøyt, Bill Pagel, en av verdens fremste Dylan-samlere, som kjøpte Dylans ungdomshjem i Hibbing i 2019 og har gjort huset om til et eget Dylan-museum.

Pagel har fylt huset med gjenstander fra sin unike samling og Chalamet tilbringer en time der,  han sitter i soverommet der en ung Bob skuet ut på en, ofte, snøfylt hage og tenkte på hva han skulle bli.

Han blar gjennom en samling singler som faktisk tilhørte Bob, med blant annet Little Richard, Johnny Cash, Gene Vincent og Buddy Holly.

Pagel tar ham med ned i kjelleren for å se en helt spesielt signifikant gjenstand.

På baksiden av coveret til et album med Guthrie-sanger har 1960-utgaven av Bob tegnet seg selv på vei mot New York, markert med et skilt med teksten «Bound for Glory». På slutten av ruta er det en tegning av Guthrie.

«Bound for glory» er selvfølgelig tittelen på Woody Guthries selvbiografi, publisert i 1943, utmerket filmatisert med David Carradine i hovedrollen i 1976.

Bob Dylan droppet ut av college etter bare ett år i mai 1960 og på begynnelsen av 1961 befant han seg i New Yorks Greenwich Village.

Da jeg i 2011 var med Arlo Guthrie, Woodys sønn, på turné i Norge, fortalte han at Bob ringte på døra til Guthrie-familien på Mermaid Avenue på Coney Island en gang i 1960 på jakt etter Woody.

I forrige uke møtte den norske musikkjournalisten og forlagsmannen Øyvind Pharo Ramblin´ Jack Elliott, som faktisk hadde vært på veien med Guthrie på 1950-tallet, under en middag i California og der gjentok Elliott at det var han som introduserte Bob for Woody.

Det er ingen tvil om at Dylan var tungt influert av Guthrie. Han har skrevet følgende: «Sangene hadde i seg selv et uendelig sveip av humanitet. Han var den sanne stemmen til den amerikanske spiriten. Jeg sa til meg selv at jeg skulle bli Guthries største disippel. «

Dylan var ambisiøs nok til raskt å bli venner med noen av de ledende figurene i det rådende amerikanske folkmiljøet, ved siden av Ramblin´Jack, også Pete Seeger, Dave van Ronk og Izzy Young, som drev «The Folklore Center» på MacDougal Street i Greenwich Village. En bok og platebutikk der Bob gratis fikk høre musikk og lese bøker og tidskrifter.

Da Bob Dylan i løpet av 1961 fikk platekontrakt med Columbia Records, takket være interessen til den allerede da legendariske talentspeideren, A&R-mannen, John Hammond, var det gjengs oppfatning at folksangere skulle holde seg til materiale fra sang-historien.

Av de tretten sangene på Dylans selvtitulerte debutalbum, utgitt i mars 1962, var sangene jevnt fordelt på såkalte «traditionals» og blues-sanger av Jesse Fuller, Bukka White, Curtis Jones, Mississippi Fred McDowell og Blind Lemon Jefferson («See that my grave is kept clean»).

Oppsiktsvekkende var det to sanger skrevet av Dylan selv, «Talkin´ New York» og «Song to Woody».

«Talkin´»-grepet ble benyttet av Guthrie på flere sanger som for eksempel «Talkin´ dustbowl blues» og «Talkin´fishing blues»

Det er selvfølgelig «Song to Woody», på melodien av Guthries «1913 massacre», som er den musikalske icebreakeren i forholdet mellom Bob og Woody

«Hey Hey Woody Guthrie/ I wrote you a song/ ´bout a funny ol´ world that’s a-coming along/ Seems sick and it’s hungry/ It’s tired and it’s torn/ It looks like it’s a-dyin´and it’s hardly been born.»

Dylans metode som protestsanger finnes allerede der.

Han fortsetter; «Hey Hey Woody Guthrie/ But I know that you know all the things that I’m sayin and a-many times more/ I’m a-singin´ you this song but I can’t sing enough/ ´Cause there’s not many men that done the things you’ve done.»

I 1943 skrev Woody sangen «Talkin´ Hitlers head off blues», teksten ble publisert i den amerikanske kommunistavisa «Daily Worker».

I den samme tida plasserte han merket med «This machine kills fascists» på kassegitaren sin.

Nå henger det et gigantisk bilde av Woody Guthrie med denne gitaren på veggen på «Woody Guthrie Center» i Tulsa, Oklahoma.

Senteret ligger på 102 E Reconciliation Way.

Vegg i vegg, på 116 E. Reconciliation Way, ligger fra 2022 «The Bob Dylan Center».

Begge senterne er eid av George Kaiser Family Foundation som har kjøpt både Dylan og Guthries arkiver og samlinger.

Allerede i 1961 spilte Dylan Guthries mest kjente sang, «This land is your land», på konsert. Sangen ble skrevet i 1940 som en respons på Irving Berlins patriotiske «God Bless America», men forsvant i den produktive låtskriverens manusbunke fram til 1944, da han spilte den inn i studioet til Folkways records grunnlegger Moe Ash på Manhattan.

For den som vil fordype seg i sangens mangslungne historie anbefales Robert Santellis 2012-bok «Woody Guthrie and the Journey of an American Folksong», med forord av Woodys datter, Nora.

Det er mulig å tenke at «This land is your land» bør komme tilbake til heder og verdighet i disse dager, som en offensiv kampsang, når USA er i ferd med å bli overtatt av broligarker og anti-demokratiske politikere.

Et av versene går som følger: «There was a big, high wall there that tried to stop me/ A sign was painted said "Private Property»/ But on the backside, it didn't say nothing/ This land was made for you and me.»

I 1948 skrev Woody Guthrie en av sine siste store sanger, «Deportee (Plane Wreck at Los Gatos), etter at et fly med 28 mexikanske migrantarbeidere falt ned ved Coalinga i Fresno, California. Guthrie reagerte på hvordan media beskrev tragedien.

Teksten inneholder blant annet følgende: "Some of us are illegal, and others not wanted/ Our work contracts out, and we have to move on/ Six-hundred miles to the Mexican Border/ They chase us like rustlers, like outlaws, like thieves».

Det er nesten så man tror at Guthrie skrev den i forrige uke.

Bob Dylan gjorde sangen sammen med Joan Baez under «Rolling Thunder Revue»-turnéen i 1976.

I 1950 leide Guthrie en leilighet i en boligblokk i Beach Haven i New Jersey eid av Fred Trump, Donald Trumps far.

Fred Trump bedrev der rasistisk og diskriminerende utleiepraksis, som han senere ble trukket for retten for, slik det er fremstilt i  fjorårets spillefilm «The Apprentice».

Woody forsto hvem Fred Trump var og ga uttrykk for det i flere tekster, deriblant «Old man Trump» og «Ain´t got no Home». I et upublisert vers av sistnevnte kaller han til og med blokka for «Trump Tower»!

Bob har aldri avstått fra muligheten til å minne om hvem Woody Guthrie er.

I 1988 bidro han med en versjon av outlaw-balladen «Pretty Boy Floyd» på albumet «A Vision Shared: A tribute to Woody Guthrie & Leadbelly», sammen med bl.a. Bruce Springsteen, U2, Willie Nelson og Arlo Guthrie.

Det er der Woody melder det som viser seg som politisk profetisk; «Some will rob you with a six-gun, And some with a fountain pen.»

Når Dylan gikk på scenen sent på kvelden under sitt eget 30-års jubileum i Madison Square Garden i 1992, var «Song to Woody» den første sangen han hentet fram fra egen skattkiste.