The Songs of David Olney

Various Artists - Can’t Steal My Fire: The Songs of David Olney (New West)
Jeg hørte David Olneys sang «If my eyes were blind» for første gang i 1986, på countryrock-originalen Steve Youngs skandinaviske album, «Look homeward Angel». Plata der Young backes av Jonas Fjeld band.
Den er med meg for alltid.
Olneys to første soloalbum, «Eye of the Storm» (også 1986) og «Deeper Well» (88), er essensielle om du har har hang til Townes van Zandt og Guy Clark.
David Olney gikk bort i 2020, 71 år gammel. Han døde på scena, midt en sang. Han stoppet å synge, beklaget og lukket øynene.
Pause.
Jeg traff David Olney for drøye femten år siden da han kom innom Siste Reis i Halden og sang for 25 mennesker.
Olney hadde upåklagelig sans for humor i slike sammenhenger. Han skal ha sagt; «Wanna spend a night alone, book a show in Nashville».
Men det er her vi må minne om Townes´ syn på Olney; «Han var den beste ved siden av Wolfgang Amadeus Mozart, Lightnin´ Hopkins og Bob Dylan.»
Når vi nå hører gjennom «Can´t steal my Fire», der seksten markante sangere/ låtskrivere tolker Olney, forstår vi nok en gang at Townes visste hva han snakket om.
Som komponist toppet Olneys karriere seg på første halvdel av 1990-tallet, da låtskriver-connoisseur par exellence, Emmylou Harris, spilte inn sangene hans.
Først «Jerusalem tomorrow» og så «Deeper Well», i en utvidet versjon versjon som også krediterte Emmylou og produsent Daniel Lanois, på karrierealbumet, «Wrecking ball» (1995).
Det er Lucinda Williams som har fått æren av å tolke «Deeper Well», her tilbake i Olneys originalutgave. Storslagent.
Steve Earle, som har skrevet et coolt essay i coveret, bidrar med beint fram nydelige «Sister Angelina», etterfulgt av gospeltrioen The McCrary Sisters som tar oss til kjerka med «Voices on the Water».
Har du ikke hørt «Jerusalem tomorrow» så foreslår jeg at du setter deg ned, fyller opp et godt glass altervin og følger nøye med.
Det finnes ikke en bedre alternativ bibel-historie. Buddy Miller forretter.
«If my eyes were blind» kan være den fineste kjærlighetssangen noen sinne.
Den begynner slik: «If my eyes were blind/
The darkest night would never hold a mystery/ if my eyes were blind/
I’d hold your features fast within my memory Within my mind.... If my eyes were blind./
Mary Gauthier lader «1917», egentlig «The french prostitute 1917» med et vemod som knapt er fanget på plate tidligere, om den unge soldaten under første verdenskrig som får lov å glemme krigens faenskap for en stakket stund. Fiolinen og pedal steel-gitaren skriver sammen sorgen.
Et stykke uti dukker Olney selv opp med en «Sonnet #40» (han var en stor Shakespeare-fan!), en skruball typisk for mannen.
Men her står høydepunktene tett i tett; R.B. Morris gjør en sakral «Always the stranger», Jimmie Dale Gilmore blåser ny vind i nettopp «If it wasn´t for the wind», Afton Wolfe fillerister «Titanic», ulykken sett fra isfjellets side!, Dave Alvin gjør twangy blues av «Steal my thunder», Jim Lauderdale finner drømmegynget i «Delta blue», Janis Ian bevrer «She’s alone tonight» og det hele runder av med Townes skeive live-versjon av «Illegal cargo».
Når jeg tenker over dette, det er for slike anledninger vi har plater.