Yola vandrer ut av flammene

Det er bare å sette det på kontoen for forutinntatthet. Da engelske Yola, over en kopp te på en hip Majorstua-kafé i slutten av januar fortalte meg at hun var fan av Grateful Dead, så måtte jeg spørre henne på nytt: Grateful Dead? Du verden?  Bekreftelsen ble notert med to streker under på notatblokka.

Det er selvfølgelig ikke bare hennes overraskende musikksmak som er oppsiktvekkende ved Yola. Hun sang allerede fra da hun var tre-fire år gammel, mens hun vokste opp som barn av fattige svarte innvandrere i utkanten av Bristol, digga Dolly Parton og trakterte fele. Da het hun Yola Quartey.

— Det var mora mi som spilte Dolly for meg. Etter hvert oppdaget jeg Emmylou Harris, tidlig Elton John selvfølgelig, Joni Mitchell, derfra The Byrds og Dead. Soundtracket til «Oh Brother where art thou?» var også viktig da det kom. Jeg var dypt inne i hippie-kulturen fra 60-tallet, Crosby, Stills, Nash & Young og så videre.

Uka etter at intervjuet med Yola fant sted, hørte vi henne synge sammen med nettopp Graham Nash, på Hackney Empire i London, under Americana UK Awards. Yola og Graham istemte i en fritt-flytende versjon av Woody Guthries «This Land is your Land».

 

Hovedgrunnen til at Yola befant seg i Oslo midt i vinteren, er at noen på Warner i Skandinavia har funnet ut at musikken som er å høre på Yolas debutalbum, titulert «Walk through Fire», har det som skal til for å nå fram til et større publikum.

Ikke minst gjelder det de to sangene «Faraway Look» og «Ride out in the country». Har du behov for å pådra deg tre minutter med gåsehud, sjekker du ut youtube-klippet av da Yola sang inn nyttåret på BBC sammen med Jools Hollands and his Rhythm And Blues Orchestra. Er du klar for å forlenge godfølelsen, spiller du også av videoen til den andre sangen, der Yolas tilsynelatende hyggelige roadtrip tar en, som det heter, krapp sving. Virkelig en tur på landet.

Jeg hørte Yola synge for første gang på bookingselskapet Rootsy Lives «konvent» i Bjurfors i Sverige for et drøyt år siden. Da landet hun som en musikalsk fønvind i vinterlandskapet i Dalarna, kalte seg Yola Carter og hadde med seg sin første soloutgivelse, EPen «Orphan Offering», som inneholdt seks egenskrevne sanger.

Da hadde snøballen allerede begynt å rulle, noen med brukbar musikksmak hadde sendt et videoklipp til den svært aktive produsenten og plateselskaps-entreprenøren Dan Auerbach (som vel også fortsatt står listet som rockstjerne, Se: Black Keys, på Gule Sider).

— Det skjedde rundt Americanafest i Nashville høsten 2017, jeg fikk en melding fra Dan som sa «We need to get together!». Jeg svarte «How the heck do you know about me?».

Dette er selvfølgelig ekvivalenten til å skrape frem fem like på et skrapelodd der tre like gir toppgevinst, for en som vil bli hørt på i denne delen av musikk-virkeligheten.

— Da vi ble enige om å jobbe sammen, startet vi med å skrive sanger sammen. Dan, meg og en tredje låtskriver.

Tredjepersonene i Yola-teamet var definitivt ingen hvem som helst; Dan Penn, Pat McLaughlin og Bobby Wood. Førstnevnte har navnet sitt på bl.a. soul-evergreens som «Dark End of the Street» og «Do right Woman, Do right Man». McLaughlin er nøkkelmann i Nashville både som musiker og låtskriver, nært knyttet til John Prine. Bobby Wood er keyboardisten som har spilt på alt. Fra Elvis til «Dusty in Memphis» til alle platene til Garth Brooks. Samtidig som at han vært en fremgangsrik låtskriver.

— Det var stort å oppleve å skrive med disse folka, forteller Yola, som heller ikke er helt uten erfaring fra England, der hun har jobbet som såkalt top-line-writer. En spesialisert form for låtskriving, der rytme-sporet er lagt på forhånd.

Yola var såpass bestemt på å lykkes innen musikken at hun i praksis bodde på gata da hun først flyttet til London. Men for drøye ti år siden ble hun oppdaget av Massive Attack, som forsto hennes oppsiktvekkende vokal-talent. Under veis har hun også vært sanger i bandet Phantom Limb, et rockband, med et par album på CVen.

— Jeg sang med Massive Attack på Glastonbury-festivalen. Men med dem var jeg ikke artisten. Til slutten var tida moden for nettopp det. It´s time being the Artist.

Dette tok ytterligere fart i riktig retning da Yola (fortsatt Carter) ble valgt til «Artist of the Year» under UK Americana Awards i 2017. Fundamentet var at Yola hadde funnet tilbake til sin opprinnelige kjærlighet til gospel, soul og country.

— Jeg anser meg som en musikkstudent. Jeg er spesielt opptatt av koblingen mellom soul og country. Det er min misjon å tydeliggjøre hvor nærme disse uttrykkene er hverandre og å slå fast at dette ikke er noe som hører fortida til.

«Walk through Fire» bærer definitive vitnesbyrd om at Yola og Dan Auerbach er på samme ark her, produksjonen er førsteklasses, smakfull og med den nødvendige plassen for en stemme som må ha fått en veteran som Dan Penn til å flashe tilbake til da han og Chips Moman skrev «Do right Woman, Do right Man» for Aretha Franklin på gulvet i Fame studioet i Muscle Shoals, Alabama i 1967.