Rune Walle & Gunn Alstadhaug - Byrdie´s Dream (Apollon Records)
CD_Rune Walle_Gunn Alstadhaug_Birdies Dream.jpeg
Tidal.png

I fjor høst holdt jeg en innledning om det banebrytende norske countryrockbandet Flying Norwegians under «Den forvitnelege countryfestivalen» (fortsatt !) på Voss. Der tok jeg til orde for at bergenserne må gi Edvard Grieg en liten pause, og døpe om Grieghallen til Wallehallen. Etter Norges mest underkjente gitarist, Rune Walle. 
 

Deretter serverte hyllestbandet The Wounded Birds et flott sett med det beste fra tre av Bergens-bandets plater. 

 

To av disse, «New Day» (74) og «Wounded Bird» (76), er forbilledlig gjenutgitt av Apollon Records og er håndfast, nypolert, bevis for hvor spot on Walle & co var med den progressive countryrocken sin da det begav seg. Musikk som fortsatt, nesten femti år senere, fortsetter å inspirere og influere. 

Og, essensielt, Flying Norwegians spiller live igjen!

   

På toppen av all denne, på overtid, kosmiske balanseringen kommer Rune Walle med helt nytt album, sammen med kona, sangerinnen Gunn Alstadhaug. 

   

Tidligere finnes bare albumet «Rune Walle & the Kamikases», utgitt i 1983, kort etter at Walle kom tilbake fra sitt USA-opphold sammen med countryrockerne Ozark Mountain Daredevils. 

   

Det innebærer blant annet at sangen «Big lonely», som jeg i nesten tjue år har hatt på en krem fem-spors demo med det som da het Rune Walle Band, endelig blir å høre for alle. I nydelig nytt arrangement, med fantastisk duettvokal av Rune og Gunn over en dvelende bariton-gitar. 

   

«Big Lonely» avslutter en plate der nettopp stemmene og harmoniene befinner seg på et spesielt elevert nivå. Stemmer like yin og yang som Gram & Emmylou. 

   

Musikalsk henter sanger som «Hey Byrdie», «Lynx», «Hold your horses», «Signs mock me» og «Fools gold» elementer fra hele spekteret av det Rune Walle har drevet med fra Oriental Sunshine, Saft, Hole in the Wall, Flyings og Ozarks. Det betyr folk, psykedelia, country og progg.

   

Selvfølgelig innebærer det smakfulle og overlegne serveringer av Walles evner som gitarist (inkludert mandolin og banjo). 

Det har aldri vært bedre utsikt fra Ulrikken enn via Rune Walles egen tone, i sannhet «Nystemten». 

En plate å dypdykke i, utmerket produsert sammen med jazz-gitarist Stein Urheim.