Rebekka og Vilde tar sangene videre
Tidal.png
Tidal.png

For den som måtte tro at de siste fem åras norske americana oppblomstring av sterke kvinnelige artister var en begrenset bølge, med Malin Pettersen, Signe Marie Rustad, Luien, Northern Belle og Unnveig Aas, så er det bare å følge med. 

    Unge Vilde Bye kommer seilende ned fra Tromsø med sin forbilledlig varierte debut-EP og Rebekka Lundstrøm fra Arendal slår fast at det flotte debutalbumet, «Carousel» fra 2020, på ingen måte bare var nybegynnerflaks, med oppfølgeren «Silent Storms». 

    I begynnelsen av april var både Vilde Bye og Rebekka Lundstrøm på den første utgaven av Fjording-festivalen i Halden, der Rebekka også var nominert som årets nykommer for debuten.

    Begge to spilte konserter som holdt publikum godt fanget, med sanger som alle forstod kom rett fra hjertet. Ikke minst er begge to trygge artister som allerede vet hva det vil si å stå på en scene. Hvilket de garantert kommer til å gjøre land og strand rundt når vi forhåpentligvis innser at vi ikke klarer oss uten å oppleve live musikk.

    En person med gull innsikt hadde åndsnærværelsen til å sende meg en vinyl- singel med Vilde Bye tidligere i år. Plata var trykket i et svært begrenset opplag på 25 eksemplarer og inneholdt Vilde Bye-originalen «Scared of the Autumn» på den ene siden og en overlegen cover av svenske Mattias Hellbergs «Moon» på den andre. (Nerdefact: Sangen er skrevet av Hellberg sammen med Mattias Areskog og var opprinnelig å høre på Hellbergs 2012-album «High in the Lowlands».)

    Vilde har definitivt lyktes med å gjøre «Moon» til sin egen og følgelig har den fått lov til være med videre på den fem-spors debuten. Vel verdt å lete etter for alle som vil være med fra begynnelsen for en oppsiktsvekkende ny stemme og låtskriver. 

    Noen må ha trykket på «magisk»-knappen i Kysten Studio i Tromsø når innspillingene fant sted under produksjon av Ariel Joshua (!) Sivertsen. 

Vilde har samlet et utmerket band rundt seg der Håvard Stangnes lap steel og dobro og Erik Nilsens og Ola Birgitsønn Viiks orgler sterkt bidrar til et nydelig sølvskimrende og innimellom twængy lydbilde. Hører vi et slags nord-norsk Mazzy Star, eller beslektede Opal? 

    Uansett klarer Vilde å lade tekster om den alltid vanskelige kjærligheten med melodier som biter seg fast. Sjekk spesielt opptempo «Like a lot».  

Vilde skal ha fått sin første gitar da hun var seks, og noen må ha sørget for at hun har vokst opp i nærheten av bra plater. Nå har et par av dem hennes navn på coveret.

    Rebekka Lundtsrøm fikk hjelp av Jim Stärks Einar Fadnes med produksjonen på «Carousel». På det nye albumet produserer hun selv sammen med keyboardist og studiotekniker Rasmus Solem. Sammen med et knippe fingernemme musikere skaper de et et gjennomgående lavmælt lydbilde med ståbass, mandolin, banjo (hallo, Geir Emanuelsen!), og mest akustiske gitarer. 

    Lista legges med den nydelige åpningssangen «Almost ready to go», som handler om å stable på beina en fasade når alt har gått til varmt sted på syv bokstaver. 

Sangen er betegnende for hele albumet, dette er ikke plata å sette på når festen trenger et løft. Rebekkas ståsted er snarere i skyggene, der livet ikke alltid lever opp til salgsbrosjyrene. 

Bak titler som «Starting again», «Better unsaid», «Running out of time» og «The end is the beginning» skjuler det seg en tekstforfatter som bærer med seg en tung bør av melankoli og vemod. 

«Your call» bringer inn den massivt mørke stemmen til mandolinist André Sandal Stenersen. Som en Leonard Cohen-sang snudd på hodet.

    Så er det heldigvis slik at selv den tristeste musikken kan ende opp med å bringe trøst og håp.