Trigger Warning

Navnet Trigger Hippy er et tilnærmet oksymoron, et ordspill på utrykket «trigger happy», betegnelsen på en vel skyteglad person. I skarp kontrast til vår oppfatning av hva en fredselskende hippie må være.

            Det er ikke vanskelig å se at et band som kaller seg Trigger Hippy utløser både forvirring, latter og aggresjon i et land som USA. Der store deler av befolkningen er mer opptatt av å ha sitt eget våpenarsenal enn av å ha gjengs tilgang til helsehjelp.

            Uansett er det i hvert fall ti år siden navnet kom til en av de to grunnleggerne av bandet, den originale The Black Crowes-trommeslageren Steve Gorman og bassist, sanger/ låtskriver og restauratør Nick Govrik. Begge bosatt i Nashville.

            Til å begynne med var Trigger Hippy bare et coverband som møttes i sin felles kjærlighet til sørstatsrock og musikken til nå avdøde rockgiganter som Leon Russell,  Levon Helm og Lowell George. Bandet hadde sin livedebut på Capitol Theatre i Macon Georgia til inntekt for å bevare Allman Brothers mytiske «Big House» der som et museum.

            «Big House» er etablert for besøkende Allman-pilegrimer og med utgivelsen av det nye albumet «Full Circle & Then Some» kan Gorman & Govriks dedikasjon til musikken som inspirerte dem som unge forsette å gjøre ringer i vannet.

            De tolv sangene som utgjør plata er en sømløs fusjon av r´n´b, gospel, sørstatsrock, country, blues og funk. Sunget av tre sangere som tryller frem trestemte harmonier og call and response-vokal på løpende bånd.

            Trigger Hippy har siden sist undertegnede hørte fra dem byttet ut halve besetningen. Nye er den afrikansk-amerikanske sangerinnen Amber Woodhouse og sanger/ gitarist Ed Jurdi. Sistnevnte er også å høre i det utmerkede countryrock-ensemblet Band of Heathens fra Austin, Texas.

            Da Trigger Hippy platedebuterte for fem år siden med et selvtitulert album, fylte Joan Osborne Amber Woodhouse sin plass. Osborne er selvfølgelig mest kjent for sin internasjonale hit, «One of us», fra 1995, skrevet av The Hooters Eric Bazilien, senere som sanger i kretsen rundt Grateful Dead-bassist Phil Lesh.

            Trigger Hippy har vært en løs formasjon som fra tid til annen også har telt Black Crowes-gitarist Audley Freed, Widespread Panic-gitarist Jimmy Herring og sanger/ låtskriver Jackie Greene. Nøkkelmusikere i den store såkalte jamband-scenen i USA.

            Jam-band-musikk er et stort musikalsk «telt», håndspilt musikk som stadig bringer opp og frem nye band og artister som plugger inn i USAs overlegent største festival-nettverk. En «scene» som knytter sin opprinnelses-fortelling til Grateful Dead og som til og med har sitt eget fysiske musikkmagasin, Relix, som kommer ut med åtte nummere i året. Bladet har et opplag på over hundre tusen og er USAs nest lengstlevende musikkmagasin, etter Rolling Stone.

            Trigger Hippy er nærmest svaret på en bestilling fra dette gigantiske publikumet, som pakker tie-dye skjortene og røykesakene sine og drar på festivaler som finner sted fra tidlig vår til langt på høst over hele Nord-Amerika, langt ned i Mexico.

            Er Trigger Hippy på plakaten kan man høre sangen «Goddamn Hurricane», der bandet kanaliserer The Band til en tekst om ekstrem-været som nå pusher store deler av befolkningen vekk fra den østlige Mexico Gulf-kysten, etterfulgt av «Long Lost Friend» og «One of them» der undertegnede sverger på at nettopp Little Feats Lowell George går igjen.

            Ringen er absolutt sluttet, med noe i tillegg. Rock & soul av et vitamin-kaliber som vi skandinaver er så underernært på at det burde være en sak for helseminister Bengt Høie. Ikke minst om ministeren hadde vært opptatt av betydningen av sitt eget etternavn.