Erik Moll: More than ever (EMM Records)
G. Thomas & Friends: 40th Jubilee - 24 Songs and Duets (CAI)
Dag Erik Oksvold: Back then (Touchdown music)
Skjermbilde 2022-02-04 kl. 13.33.29.png
Tidal.png
Skjermbilde 2022-02-04 kl. 13.35.05.png
Tidal.png

Norge har en lang historikk med countrymusikk og americana. Det kan det være verdt å tenke over når man lar seg imponere av den nye generasjonen norske americana-artister, Malin Pettersen & co, talenter som med gode grunner nå når utenfor landets grenser.

Det høye nivået som mange yngre artister jobber på, kan ha noe av sin forklaring i at country og americana har stått sterkt hos norske musikere helt siden 1960-70-tallet.

            På tampen av fjoråret har det kommet tre utgivelser som understreker dette på distinkt forskjellig vis.

            Den norsk-amerikanske sangeren/ låtskriveren Erik Moll (av og til Møll) var tidlig ute og spilte americana i Bergen sammen med gitarist ekstraordinær Rune Walle og Trygve Thue i trioen Hole in the Wall. Først på et album fra 1972, nylig reutgitt i Christer Falcks «Norske Albumklassikere»-serie. Mesteparten av sangene på «Hole in the Wall" er co-skrevet av Moll og Walle.

            I overgangen 80-90 hadde Moll flyttet «hjem» til musikkbyen Austin, Tx og fikk stor oppmerksomhet for det faktum at han skrev halvparten av sangene på Steinar Albrigtsens gjennombruddsalbum «Alone too long» (90), inkludert tittelkuttet.

Plata som kickstartet den norske rootsbølga og er en av tidenes mest solgte.

            Moll ga samtidig ut plater på egenhånd i Texas, inkludert utmerkede «In the shadow» (94).

Da jeg bodde i Austin nettopp i 94, spilte Moll i duoen Erik & Erik med den finskættede fiolin-trollmannen Erik Hokkanen.

            I 2015 fikk Erik Moll «Spellemannprisen» i countryklassen for albumet «Many years to go».

            Moll har lenge samarbeidet med musiker/ produsent Øystein Fosshagen, mest kjent som felespiller i Øystein Sundes band, Meget i Sløyd.

            Nå har Fosshagen laget nydelig akustisk musikk rundt demoer med Møll, «More than ever» inneholder velformulert livsvisdom servert med Molls fortsatt flotte stemme. Enkelt og nede, samtidige behagelig tidløst. Ekstra gullkorn på en gjennomgående god samling; rørende «Next door to lonesome» og munnspill-drevne «More than ever».

            Gunnar Thommesen skjuler seg bak artistnavnet G.Thomas, men hverken klarer eller har til hensikt å skjule at han elsker 70s outlaw country slik den var foreskrevet av Waylon & Willie & Bobby Bare.

            I 1996 slapp han albumet «Jesus in a Leather Jacket», i fjor valgt inn i Norsk Americana Forums «Historisk Norsk Americana Kanon», de femten viktigste norske americana-platene utgitt før år 2000.

            Tom Pacheco-skrevne «Jesus in a Leather Jacket» er med på den nye doble antologien som feirer at G.Thomas har holdt det rullende i førti år, stadig på vei opp og ned den kronglete norske country-veien. Her diskes det opp en «Jesus»-versjon med sangerne fra bandet som ble startet nettopp i 96, Vassendgutane; Sindre Aam og Arthur Johan Bjørndal.

            Men de norske fest-country-kongene er på ingen måte de eneste som stiller på G. Thomas´  24 spor sterke førti-årsjubileum.

            Her bidrar bl.a. Steinar Albrigtsen, selveste Waylon Jennings (en smule posthumt), Rune Rudberg, The Bellamy Brothers, Arne Benoni, like selveste Bobby Bare, Monika Nordli og Wendell Adkins. Slik at dette høres ut som en overlegen juke-box på en honky tonk der ølet er kaldt, dansegulvet er polert og lyset er neon rødt og grønt.

            Det meste er spilt inn med musikere som finnes i Thomas´  krets på Sørlandet, noen kutt er gjort i Nashville med studioess som Harry Stinson og Kenny Vaughn (fra Marty Stuarts band).

Det er ikke mulig å høre forskjell på Froland og Nashville, så in-country-tune er musikere som pedal-steel gitarist Vidar Dale og Telecaster-gitaristene Austin Crum, Aaron Currie og Lasse Pleym.

            Åsmund Åmli gjør stor ære på Merle Haggards «Running Kind», Bellamy Brothers er med på sin egen «Living in the West», Arne Benoni sørger for troverdighet til oppropet «Let´s hear it for the working man» og Monika Nordli tydeliggjør at hun er en av de aller beste på Kris Kristoffersons «For the good Times».

            Deklarasjonen «Too country and proud of it» åpner showet, med låtskriver Billy Yates, amerikansk venn av norske countryfestivaler, på co-vocal. På harmonier hører vi Dag Erik Oksvold.

            Oksvold var ukjent for meg helt til jeg leste en stort oppslått anmeldelse av debutplata hans, «Back Then», skrevet av redaktør Duncan Warwick i desember-nummeret av engelske «Country Music People».

            Warwick mener at Dag Erik Oksvold har laget et album som bare kan betegnes som klassiske country, som snytt ut av feltet de såkalte nye tradisjonalistene (Randy Travis, George Strait) drev med på tidlig 90-tall.

Han skriver også; «There are shades of Vince Gill in his voice, but trust me, Vince has never cobbled together a whole set as strong as this one».

            Oi! Gill er artisten som har flest mannlige country-Grammys i historien, har solgt over 25 millioner plater og synger pt. i Eagles.

            Oksvold har skrevet de ti sangene på «Back then» sammen med tekstforfatter Helge Strøm, men sangeren som også er utdannet trommeslager, jobber til daglig i eiendomsbransjen.

            Ved siden av å rette søkelyset på nivået i norsk country og americana.