top of page

Tommy McLain - I Ran Down Every Dream (Yep Roc records)
 

Tommy_McClain_Album.jpg
Tidal.png

Dæven! For et cover! 

Platecomebacket til swamp-pop-sangeren Tommy McLain (82) later til å bli høstens dark horse utgivelse for rocksnobber og på det svært fargerike coveret poserer McLain ikledd en sølvskimrende dressjakke med røde slag, ikledd en southern style knallgul hatt og med et stort hvitt skjegg som får ham til å se ut som broren til Leon Russell. 

For drøye tjue år siden slapp det engelske katalogselskapet Edsel et konsertopptak fra 1978 med McLain hvor de på omslaget kaller ham «The Cajun Rod Stewart».

Den lett hese soulstemmen er intakt på ekstra-flunkende nye «I ran down every dream». 

På 70-tallet var Tommy McLain en kultartist som ble fanget opp av noen av de mest prominente artistene i det som kalles den engelske pubrock-bølga, Nick Lowe og Elvis Costello. McLain ble dyrket på samme måte som tilfellet var med Jim Ford («Harry hippie»)  og Bobby Charles («See you later, alligator»). 

Både Costello og Lowe stiller når McLain får en ny runde i manesjen, Costello som co-låtskriver og sang-partner, Lowe som co-låtskriver. Denne sommeren har McLain varmet opp på Lowe-konserter i USA. 

De tretten sangene på plata utgjør en suite der McLain filosoferer rundt et levd liv, med humor og dyrekjøpt selvinnsikt. Ti av sangene er skrevet av McLain, enten alene eller sammen med produsent CC Adcock og altså hans engelske beundrere.  

«No tomorrows now» setter stemningen, en selvbiografi som erkjenner at det ikke kommer til å vare evig. Cajun-musiker Steve Rileys trekkspill balansert opp mot keyboardist McLains celeste-spilling og unike stemme gjør dette til en umiddelbar oppmerksomhetsfanger. 

Two-punchen kommer med tittelkuttet med Costello på kor, «I ran down every dream» er ytterligere selvangivelse for et liv levd utenfor konvensjonene. 

Ved siden av et knippe rørende ballader inneholder plata også eksempler på hvorfor McLain har kunnet livnære seg som fest-musikant i swampen i mange tiår, «Livin´ on the loosing end» er uimotståelig cajun-groove og «Somebody» er patentert tex-mex med mestermusikere fra Texas Tornados under Augie Meyers Vox-orgel ledelse.

bottom of page