Terry Allen and The Panhandle Mystery Band: Just like Moby Dick

En markløper av en plate.

 

Multikunstneren Terry Allen ble født i Wichita, Kansas, men forbindes for alltid med de forblåste slettene som utgjør håndtaket på den stekepanna som er Texas-kartet, «The Panhandle» og byen Lubbock (rett sør for «The Panhandle»). Derav The Panhandle Mystery Band. 

    Mysteriene, og historiene, er mange og fortsetter å rulle som markløpere, på amerikansk, tumbleweeds, over landskapet og gjennom sangene til Terry Allen. 

     Allen er nå 76 år gammel og åpenbart fortsatt vital som låtskriver og kreatør. Han ga ut sitt første album, Juarez, i 1975 og fulgte opp med Lubbock (on everything) i 1979, begge kultalbum i det som nå kalles americana-verdenen og relativt nylig reutgitt og kuratert av nerde-selskapet Paradise of Bachelors. Som også bidrar til at vi nå får nytt stoff fra Allen.

    Terry Allen er virkelig en renessanse-kunstner, som operer, og lykkes, i mange uttrykksformer. Maleriene, tegningene og skulpturene hans befinner seg i flere av verdens mest prestisjefylte samlinger, inkludert New Yorks MoMA. En av de mer kuriøse kan skues i Wittcliff Collection ved Texas State University i San Marcos, Texas. 

Det er en bronsjestaue av ei kråke, som inneholder innkapslet asken etter Allens gode venn, Guy Clark. Allen forteller at Guy de siste årene av sitt liv var svært opptatt av et annet av hans kunstverk, et kråkereir laget av piggtråd. 

    Da Guy Clark døde samlet Texas-vennene hans seg i Allen-familiens hjem i New Mexico og fortalte historier om Guy og spiste, drakk og sang i noen dager. 

Med der var bl.a. Flatlanders-trioen Joe Ely, Jimmie Dale Gilmore og Butch Hancock («The Dylan of Texas»), som startet i musikkbransjen samtidig med Allen, alle med bakgrunn fra Lubbock. 

    Da jeg bodde i Austin, Texas på midten av 1990-tallet tilbrakte jeg en hel dag i Butch Hancocks kombinerte atelier, scene og kassettbutikk (!) kalt «Lubbock or leave it» sør for 6th street, sammen med Terry Allen og kona Jo Harvey Allen. Anledningen var en stor Lubbock-forestilling på Paramount Theater med tittel «Amarillo Highway», etter åpningskuttet på Lubbock (on everything).  

    Heldigvis har jeg fotografier av Terry og Jo Harvey utenfor «Lubbock or leave it». Eller så ville jeg nå ha tenkt at jeg hadde drømt hele greia. Muligens at det var et avsnitt som var klippet vekk fra Talking Head David Byrnes Texas-surrealistiske spillefilm True Stories. Jo Harvey Allen har en rolle i True Stories og Terry Allen bidrar på musikk og idé-siden. 

    David Byrne er på ingen måte alene om ha benyttet seg av Terry Allens poesi & musikk (han er pianist også). Med i fanklubben er og var også Sturgill Simpson, Lucinda Williams og Ricky Nelson, Doug Sahm og Little Feat. Sistnevnte spilte inn Allens «New Dehli Freight Train» allerede på albumet Time loves a Hero i 1977, to år før Allen selv ga den ut. 

    I 1994 laget Terry og Jo Harvey teaterforestillingen Chippy sammen med Ely og Hancock, med undertittelen «Diaries of a West Texas Hooker». 

    Det er mulig å se denne som en slektning av sangen «Death of the Last Stripper» på den nye plata. En av et vidt spekter temaer på Just Like Moby Dick. Her er også historien om utbryterkongen Houdinis kamp mot spirituelle medium (sant), triptykken «American Childhood» som inneholder linjene «it´s just the war/ same fucking war/ it’s always been/ never ends» om USAs vedvarende krig-ing. 

    Noen sanger er skrevet med Ely og Dave Alvin, plata er produsert av Dylan-gitarist, texaner Charlie Sexton, som nå er er en del av av det utvidete Panhandle Mystery band, sammen med bl.a. slide/ dobroist Lloyd Maines, sønnene Bukka og Kru Allen og sangerinnen Shannon McNally.

    Som med alle Terry Allen-plater, dette påkaller dyp lytting.