SON VOLT TAR STILLING

Son Volt - Union

Åpningssangen på amerikanske Son Volts nye, niende, album er titulert «While Rome burns», et munnhell som beskriver en situasjon der man er opptatt av uvesentligheter mens en katastrofe inntreffer, «Fiddlin´ while Rome burns».

Opprinnelsen til uttrykket skal referere seg til året 64, da keiser Nero kan ha satt fyr på Roma i et drastisk byplanleggingsgrep. Mens han bivånet det hele med favoritt-instrumentet sitt i hånda, hvilket da må ha vært en lyre, ikke ei fele.

Fire år senere begikk Nero selvmord, etter angivelig å ha myrdet flere nære familiemedlemmer. Han skal ha sagt «Hvilken kunstner verden mister i meg». Nero opptrådte både som skuespiller, godt under hans verdighet, og som lyre-hero, han vant alle lyre-dueller.

 

Noe sammenlignbart med Lyre-Nero i Son Volts sanger/ låtskriver Jay Farrars hjemland? Sjekk den nye boka Commander in Cheat: How Golf Explains Trump (Rick Reilly) som dokumenterer den sittende amerikanske presidentens hang til å jukse i favoritt-sysselsettingen sin.

Jay Farrar har aldri lagt skjul på hvilken side av politikken hans hjerte befinner seg, i 2012 laget han ny musikk til tekster av Woody Guthrie sammen med bl.a. My Morning Jackets Jim James på plata New Multitudes. På denne nye plata, inneholdende flere politiske sanger, setter han musikk til en tekst av den svenske fagforeningsaktivisten og protestsangeren Joe Hills (eg. J.E. Hägglund) sin «Rebel girl». Hill ble henrettet i Salt Lake City i 2015, 36 år gammel, etter en svært tvilsom rettsak der han var anklaget for mord. 

Så ja, Jay Farrar ser at USA brenner og at presidenten benytter anledningen til å vinne turneringer med golf-fela si. 

 

Da Uncle Tupelo gikk i oppløsning i 1994, og sangerne/ låtskriverne Jeff Tweedy og Farrar startet egne band, Wilco og Son Volt, var det Farrar som først lyktes med Son Volt-debuten Trace (1995), inneholdende americana-klassikerne «Windfall» og «Tear Stained Eye».

I de nesten tjuefem årene som har gått, har Tweedy bygget en av indie/ art-rockens mest sentrale karrierer, mens Farrar har ridd i skyggene. Dog med en fan-klubb som alltid er der, for ti år siden ga sangen «Dust of Daylight» fra albumet American Central Dust navn til et svært aktivt norsk nettsted som er dedikert til americana, sanger/ låtskriver og countryrock.

For den som følger Son Volt/ Jay Farrar (Dagsavisens Geir Rakvåg skrev om Union under tittelen «Det beste bandet i USA» forrige helg), vil den nye plata oppfattes som en direkte kobling til nettopp debuten Trace og oppfølgeren Straightaways (97), med den spesielle miksen av melodiøs country-folk-rock og multifuzza elgitarer.

Union plugger rett inn i Son Volts kjerne-uttrykk, det som så til de grader forsterkes av Jay Farrars svært enestående vokal. Nittitalls-generasjonens Neil-Young-stemme, ytterst identifiserbar.

Når kloden koker over og vi skal sende avgårde en rakett med kultur-bumerkene våre, vil jeg her og nå legge en lapp i hatten for stemmen til Jay Farrar som representant for det siste tiåret av det nest siste årtusenet.

Son Volt har spilt inn syv av de tretten sangene på to politisk signifikante steder, Mother Jones Museum i Mount Olive, Illinois (dedikert til arbeider-forkjemper Mary Harris Jones) og Woody Guthrie Center i Tulsa, Oklahoma.

På det siste stedet, i selve museet, ved siden av teksten til «This land is your land», gjør Son Volt «The symbol», en oppdatering av Guthries «Deportees», denne gang om Juan fra Monterrey, som kastes ut etter å ha hjulpet til under orkanen Katrina i 2005.

«Reality Winner» handler om sikkerhets-eksperten som oppdaget russernes innblanding i 2016-valget, tipset media om det og ble belønnet med fem år i fengsel for lekkasjen. Hun heter virkelig Reality Winner!

«The 99», en av platas fineste og stolteste, synger «99 percent, it´s a trickle down world, like you’re stuck in cement».

Kan det utenkelige skje, at USAs arbeiderklasse forstår hvem som er venn og hvem som er fiende? Og stemmer verdens værste menneske noensinne ned i et golf-hull, og fyller igjen med sement.