Vill vil videre: «Wilder Days» er nøkkelen til Wades americana-suksess.

I en tynn tråd

Countryrocker Morgan Wade er på vei opp, via Sony Music og ut i verden.

Intervju av Tom Skjeklesæther

Skjermbilde 2022-05-24 kl. 15.12.10.png
Tidal.png

På tampen av januar serverte redaktør Blegeberg følgende overskrift på anmeldelsen av amerikanske Morgan Wades debutalbum, «Reckless»; «Datter av Elvis, søster av Isbell». Det siste kan synes innlysende, Wades plate er produsert av Jason Isbells gitarist, Sadler Waden. Slektskapet til Elvis kan være noe mindre åpenbart, det var allerede gått sytten år siden Elvis hadde tatt steget til rock’n’roll-himmelen da Morgan Wade i 1994 kom til verden i lille Floyd i Virginia (innbyggertall 724 i 2019).

For oss som rakk å få med oss Elvis i levende live, kan det være vanskelig å innse at han ikke lenger betyr det samme for yngre folk. At Elvis ikke dukker opp så ofte på et supermarked i Kalamazoo, Michigan og at Graceland ikke lenger er det forjettede land. Men Morgan Wade er en trygg tilhenger av Kongen.

– Jeg er definitivt en Elvis-nerd, slår Wade fast.

– Da jeg skulle velge å gjøre en sang Elvis hadde spilt inn som tilleggsspor på den nye, utvidete versjonen av «Reckless», var «Suspicious Minds» førstevalget. Skrevet av Mark James og en hit for Elvis i 1969. Jeg og bandet hadde testet den på veien.

 

Vi har Morgan Wade på telefonlinja fra USA; vi antar fra hennes nye hjemby, to timers kjøring fra Floyd, enda mindre Damascus, Virginia (innbyggertall 614 i 2019),

– Jeg har aldri vært utenfor USA, avslører Morgan da vi trekker fram at hun står på plakaten på den kommende utgaven av Oslo Americana (festival) på Chateau Neuf i juni, sammen med et godt knippe av den nye generasjonen americana-artister, blant andre Hayes Carll, Scooter Jennings, Courtney Marie Andrews, Elizabeth Cook og Emily Scott Robinson.

– Det har virkelig tatt av for meg etter at «Reckless» først kom på Thirty Tigers på våren i fjor og så ble plukket opp av Sony Music.

Det er grunn til å mistenke at det er åpningssangen på plata, «Wilder Days», som har vært lokomotiv både for Sonys interesse og Morgans stadige klatring i americana-stativet.

 

«Wilder Days» har en slikt refreng som setter seg som med borrelås på musikk-hukommelsen; en sang om et kjærlighetsforhold som vanskeliggjøres av alders og erfarings-forskjeller; You said you hate the smell of cigarette smoke, you only use to smoke when you drank … I wish I’d known you in your wilder days.

– Jeg har vært edru i fire år nå, sier Morgan, ikke uten en viss stolthet i stemmen. Det er åpenbart at dette, det motsatte edrulighet, hadde vært et problem da hun begynte å spille.

– Og Jason Isbell har vært edru i ti år nå, sier hun, for å understreke at det går an.

En av de andre oppsiktsvekkende sangene på plata, «Other Side», starter slik: You knew my skin before I had all these tattoos. You remember me on late nights strung out from pills and booze.

 

Coveret på plata viser Morgan i det hun holder sine tatoverte hender opp foran ansiktet, bildet på baksida viser at tatoveringene ikke begrenser seg til hendene.

– Du er glad i tatoveringer?

– Ja, det har vel gått litt over styr, ler Morgan.

         I området der Morgan Wade vokste opp var bluegrass den dominerende folkemusikken.

– Jeg ble tatt med på bluegrasskonserter fra jeg var veldig ung av mine besteforeldre, jeg husker at jeg sovnet på fanget til besteforeldrene mine til lyden av bluegrass. Men jeg hørte på punk og annen rock da jeg ble litt eldre.

 

– Men det gikk helt til slutten av tenårene før jeg våget å begynne å opptre selv, da skjedde det på en såkalt «open mic» i Floyd. Jeg så aldri for meg at jeg skulle spille sangene mine for noen andre enn meg selv. Jeg satt sammen bandet mitt etter en annonse på Craigslist, vi kalte oss The Stepbrothers. Sammen laget vi plata «Puppet with My Heart».

I 2019 spilte The Stepbrothers sammen med Jason Isbell på «Floydfest», en festival i fødebyen. Morgan ga førsteplata til en av Isbells lydmenn, som ga den videre til Sadler Vaden.

– Sadler tok kontakt og sa at han kunne tenke seg å hjelpe til med å produsere en ny plate. Vi jobbet vel med «Reckless» i et par år. Halvparten av sangene er skrevet sammen med Sadler, to sammen med co-produsent Paul Ebersold. Sistnevnte er en Grammy-vinnende produsent som har holdt til i Memphis-studioet Ardent,  Al Green, Mavis Staples og rockbandet Green on Red har vært klienter.

 

Innspillingene av «Reckless» har foregått i studioet The Bakery i Nashville, blant annet med hjelp av The 400 Unit-musikerne Jimbo Hart og Derry DeBorja. Ved siden av de velkomponerte sangene. er det Morgan Wades kraftige stemme som gjør forskjellen. En stemme som har blitt sammenlignet med den kvinnelige Elvis, Wanda Jackson, og countrysoulsangerinnen Shelby Lynne. Stemmen har også blitt beskrevet på følgende måte; «En moderne Janis Joplin med en raspete whiskymarinert vokal-kvalitet».

Sangene er gjennomgående av det personlige slaget, de handler om relasjoner som henger i en tynn tråd eller har røket. Og usikkerheten knyttet til å vokse opp som ung kvinne i en tøff virkelighet. Hva og hvem som betyr noe.

- Jeg har turnert med band som Lucero og American Aquarium, begge er rockband, muligens countryrockband. Sannheten er at selv om jeg vokste opp med countrymusikk på radioen, så har jeg aldri egentlig lyttet mye på country. Antakelig er det meste av det jeg hører på nærmere punk, uten at jeg vet nøyaktig hva det er, eller punk rap.  

I pressemeldingen til nyutgivelsen av «Reckless» sier Morgan: «Mange av sangene handler om å finne ut av hva i helvete jeg driver med. Kanskje den neste plata vil dreie seg litt mer om hvem jeg er.»

Jeg sovnet på fanget til besteforeldrene mine til lyden av bluegrass.