Molly Tuttle & Golden Highway - Crooked Tree (Nonesuch)
molly-tuttle-golden-highway-crooked-tree-545.jpg
Tidal.png

Molly Tuttle (29) kan spille gitar. Virkelig spille gitar. I 2017 valgte The International Bluegrass Music Association henne til «Guitar player of the year». Den første kvinnen noen sinne. Året etter gjentok de utmerkelsen, muligens for å understreke at de mente alvor.

   

Men det holder å høre på platene til den Berklee College of Music-utdannede flatpicker-gitaristen for å forstå at her er det veldig mye uvanlig på gang. 

   

Molly Tuttle ga ut sitt første album allerede som trettenåring, sammen med faren Jack Tuttle. 

 

Hun vokste opp i Santa Clara County, i San Francisco. Altså ved ikke spesielt un-plugga Silicon Valley. Bestemora spilte fele, familien brukte helgene på å dra på bluegrassfestivaler. Selv om hun ga opp å lære seg å spille fele som fireåring etter bare et par læretimer, så gikk det bedre da hun som åtteåring satset på gitaren. Den første spillejobben fikk hun som elleveåring, på den lokale pizzasjappa, to år senere var tida altså moden for å platedebutere. Man kan merke seg tittelen på den plata; The Old Apple Tree. 

 

I de påfølgende årene har Tuttle laget plater med søsken og en med jentegruppa The Goodbye Girls, under studietiden på Berklee. De kombinerte bluegrass, jazz og svensk folkemusikk. Det siste takket være felespilleren Lena Jonsson. Med bi-resultatet at de turnerte Sverige flere ganger. 

   

Men denne helga kom altså Molly Tuttles tredje soloalbum, titulert Crooked Tree, nå på Warners prestisje kunst-musikk-etikett, Nonesuch. 

 

Plata inneholder sanger skrevet av Molly sammen med andre låtskrivere, i god tradisjon med hva som gjelder i Mollys adopterte hjemby, Nashville. Åtte av dem sammen med Old Crow Medicine Shows Ketch Secor. Old Crow er også med på elleville feiringen «Big backyard». 

   

Molly Tuttle forteller at albumtittelen er hentet fra en uttalelse av Tom Waits, om at skeive trær overlever lenger en rette trær, rett og slett fordi skogsarbeidere lettere lar dem stå i fred. Definitivt et poeng med plenty potensiale for overførbar betydning. 

Det er mulig å tenke at Molly vet et og annet om å være crooked, hun fikk diagnosen «alopecia areala» som treåring, senere «alopecia univeralis». Yep, diagnosen som forrige helg snudde Oscar-utdelingen bokstavelig talt på hodet.

   

Crooked Tree er å betrakte som overlevering av stafettpinnen innen bluegrass og akustisk amerikansk folkemusikk. Plata er nydelig produsert av musikeren mange mener er verdens beste dobro-gitarist, Jerry Douglas, i samarbeid med Tuttle. Douglas er selvfølgelig long-standing medlem av Alison Krauss ensemble, Union Station. 

Fra Union Station stiller også sangeren/ gitaristen Dan Tyminski, på sangen «San Francisco Blues», en tekst som handler om at «California dreamin´» er over på grunn av vilt galopperende boligpriser i sentrum av tech-verdenen. 

 

(Essensiell Tyminski-info; Det er han som gir stemme til George Clooneys karakter i Cohen-brødrenes «O Brother Where art thou? når Clooney «synger» «Man of constant sorrow»)

 

Ved siden av disse veteranene og Old Crow er Margo Price, den andre, unge super-gitaristen, Billy Strings (!), Sierra Hull og old time music-gudinne Gillian Welch med på sanger som både er poengtert gode og gjennomgående musikalsk forbløffende. 

   

Som gitarist understreker Molly Tuttle at hun har tre definitive forbilder; Clarence White, The Byrds-gitaristen som ble drept av fyllekjører i 1973, bare 29 år gammel,  deretter Tony Rice, gitaristen som gikk bort i 2000 hadde selv seks «Guitar player of the year»-utmerkelser på hylla, og sist, heldigvis høyst levende, David Rawlings.