Karin Wright er død, 58 år

I helga kom den triste nyheten om at sanger/ låtskriver Karin Wright hadde gått bort lørdag, etter et knapt års kamp mot kreft. Wright døde på Diakonhjemmet i Oslo med sine nære rundt seg.

Karin Wright debuterte i det norske americana/ countrymiljøet i 2004, med albumet «Full House», produsert av Geir Sundstøl.

En plate som reflekterte Karins interesser for både country og rock og som gjorde henne til en selvfølgelig gjest på radioprogrammet jeg lagde på den tida, «Cowboy & Indianer». Tittelkuttet fra debuten er da også å høre i en fin versjon på antologien med liveopptak fra programmet fra 2007, «Cowboy & Indianer Sessions vol. 1».

I årene som fulgte slapp Karin ytterligere tre album, «Hunting a dream» (2009), «Too Rock´n´roll for Country» (2011) og «You got the Silver» (2014).

Det siste var et bluegrass-album, som hun spilte inn i Roanoke, Virginia sammen med sine venner i bluegrass blå-blod familien Reno.

Dale og Don Wayne Reno er mest kjent for sin hyperenergiske innsats i bandet Hayseed Dixie og er sønner av banjospilleren Don Reno (Smiley & Reno, The Good Ol´ Boys).

Karin fant åpenbart musikalske venner i mange miljøer og på tvers av grenser. I en periode bodde hun i USA.

— Karin og jeg var gjester med bandet Fretworkers på en konsert på Grünerløkka Brygghus for halvannet år siden, det ble den siste gangen, forteller Jan Dahlen, den norske countryrock-veteranen som produserte Karins første demo og skrev melodier til flere av Karins sanger, — en av de siste sangene vi samarbeidet om het «Footprints».

— Karin var veldig opptatt av tekst og hun hadde håpet å spille inn noen nye sanger, nå med norske tekster, forteller Bitten Forsudd (Einmal Kommt die Liebe), som hadde kontakt med Karin helt til slutt, — akkurat nå vet vi ikke hva vi skal gjøre med dem.

Det siste Karin Wright leverte fra seg musikalsk var hennes bidrag til hyllestboksen til Raga Rockers, «Sannhet på boks» (2017), der hun gjorde sangen «USA». Hun hadde kjent Michael Krohn fra 1980-tallet.

— Vi var veldig nære, forteller Tove Bøygard,—  og vi hadde mye morsomt sammen, selvfølgelig knytta til musikk, men også rundt fine turer i marka. Vi møttes første gang på slutten av 1980-tallet, i Blitz-miljøet, men ble først ordentlig kjent da vi ga ut plater omtrent samtidig på første halvdel av 2000-tallet.

— I 2011 satte vi sammen et dameband til 8. mars, med Karin, Johanna Dempker og meg som sangere. Vi kalte bandet Honky Tonk Angels, og det fortsatte med konserter i flere år.

— Da det gikk mot slutten, var det veldig mange som besøkte Karin på sykehuset. Hun var en person som brydde seg om sine medmennesker og som mange brød seg om til gjengjeld. Hun var alltid dønn ærlig og sa akkurat det hun mente.

Selv om Karin Wright var veldig opptatt av musikk, så hadde hun også en annen altoppslukende interesse, hester.

— Det var det «andre» livet hennes. Hun var utdannet hestetrener og avlet opp tre hester, den ene, «Indian Song», hadde hun i atten år. Den var med henne til Danmark da hun jobbet på et stutteri rett før hun ble syk, forteller Bitten.

— De siste femten åra har Karin jobbet med hester, hun var klar på at hun ikke ville jobbe på et kontor.

Helt i tråd med slik vi som hadde kontakt med Karin via musikken gjennom årene oppfattet henne;

Ei tøff dame som visste hva hun likte og hadde en bemerkelsesverdig gjennomføringskraft i sine prosjekter. 

 

Tom Skjeklesæther