Mighty Magnolias - Unknown Skyline

(Snaxville Recordings)

For 25 år siden siden stilte Gitarkamerat Lillebjørn Nilsen spørsmålet; «Hvor kommer alle cowboyene fra?». Nidvisa var Lillebjørns reaksjon på suksessen til Hellbillies, Steinar Albrigtsen og Somebody´s Darling, den såkalte norske rootsbølga. At det ikke hadde slått ham å lure på hvor alle jazz-kisene eller gitarbluesheltene hadde sin legitimitet fra, får føres opp på Lillebjørns egen nylon-streng-konto.

Et kvart århundre senere har cowgirl & cowboy-strømmen i norsk musikkliv vokst til en Glomma. Det går knapt en uke uten at norske sangere/ låtskrivere, musikere og produsenter sender fra seg glimrende norsk americana. Bare de siste månedene; Darling West, Silver Lining, Big Ole P & Lil´ Missy, Onkel Tuka, Geir Sundstøl, The Last Hurrah!!, Amund Maarud & Lucky Lipps og Northern Belle. 

For to år siden dukket Mighty Magnolias opp fra Os, et fertilt område der det også blant annet gror ville Auroraer. I likhet med mange av sine artist/ band-kolleger gjør MM nå et stort sprang fremover fra den også fine debutplata, «Somewhere north of here».

Da jeg satt og lyttet på denne plata, lurte en amerikansk husgjest på om «Unknown Skyline» var noe nytt fra Sam Outlaw.

Emil Nordengen er MMs hovedsanger, og låtskriver sammen med harmonisanger Ine Tumyr. Også denne gangen har vestlendingene reist til Skogbygda og brødrene Maaruds Snaxville studio, der broder Henrik demonstrer hvilket håndlag han har med denne typen lydbilder. Organisk spilt av musikanter som tross relativt unge år bare har det som skal til.

Ved siden av førstedivisjons musisering har MM det som alltid er avgjørende i denne verdenen; unike, effektive og troverdige stemmer og et knippe orntlie sanger. Du kan egentlig la stiften falle hvor du vil blant disse elleve; akkurat nå er jeg hekta på dvelende «Still love in the vault», den tungt gyngende og intense åpningslåten «Ain´t on the run no more» og «Someone else», som Don Henley hadde lånt ut romnøkkelen til Hotel California for å ha navnet sitt på.