Med Sahm-org til Austin, Tx

I midten av november byttet femten nordmenn ut det trøstesløse norske høstværet med et ni-dagers opphold i felles favorittby, Austin,Texas.

For å gni det inn, mens Furet Værbitt gjorde alt for å leve opp til betegnelsen, var det mellom 20 og 28 grader celcius på dagtid i Texas-hovedstaden, det var rett og slett vedvarende «Beautiful Texas sunshine».

            Unnskyldningen for å dra til Austin denne gangen, var for å markere at det 18. november var tjue år siden den legendariske texanske sangeren/ låtskriveren, musikeren og grooveren Doug Sahm gikk bort, bare 58 år gammel.

Øyvind Pharo, president i Sahm-Org ved Doug Sahm minnesmerket i Austin, Texas

Brorparten av reiseselskapet er medlemmer av «Sahm-org», som ser det som sin oppgave å holde musikken til, og minnet av, Doug Sahm i live.

            «Sahm-org» ble dannet for rundt femten år siden og teller som medlemmer noen av Norges aktive musikkjournalister, på denne turen Morten Ståle Nilsen, Øyvind Pharo, Eirik Mosveen og undertegnede. 

Øyvind Pharo er president i «Sahm-org Music Association», som foreningen er kjent som i Texas. Det er Pharo som er eksaminator når potensielt nye medlemmer søker opptak til «Sahm-org», noe som bare kan skje etter avlagt «Texamen Philosoficum». Der dyp innsikt om texas-musikken generelt, og Doug Sahm veldig spesielt, er helt avgjørende.

            Samtlige var selvfølgelig denne mandagen til stede på «Doug Sahm Hill», en godt synlig høyde som er det offisielle minnesmerket over Doug Sahm, noen steinkast fra elvebredden på sørsida i Austin. Tre hundre meter østover står statuen av bluesgitaristen Stevie Ray Vaughan (1954-1990), over elva på West 2nd Street står bronsje-statuen av Willie Nelson.

            På «Doug Sahm Hill» fikk vi et halvannen times foredrag av president Pharo om Doug Sahms forunderlige liv & virke, om den banebrytende og sjanger-overskridende musikk-elskeren som allerede i 1969 myntet påstanden «You just can´t live in Texas, if you don´t have a lot of soul» (sangen «At the crossroads»).

            Doug Sahm ble født litt lenger sydover, i San Antonio, i 1941. Musikken grep fatt i ham oppsiktvekkende tidlig, som elleve-åring var han å høre på lokalradioene i Texas med sangen «A real American Joe».

Little Doug spilte steel-gitar sammen med Hank Williams på «Skyline Club» 19. desember 1952! Det ble countrygigantens siste konsert, tolv dager senere døde han i baksetet på Cadillacen sin, bare 29 år gammel.

            I 1965 dannet Doug Sahm The Sir Douglas Quintet, bandnavnet var et halvhjertet forsøk på å høres ut som et engelsk band, i kjølvannet til The Beatles. Den bløffen varte bare til SDQ fikk sin første hit, «She´s about a mover», på første TV-opptreden kom det fram at Quintet´en telte tre meksikanere.

            Uansett forble innslaget av meksikansk musikk en viktig del av mye av det Doug Sahm gav ut av plater, hans største fremganger kom på 1990-tallet med tex-mex supergruppa Texas Tornados, som han delte med meksikansk-amerikanerne Freddy Fender (eg. Baldemar Huerta) og Flaco Jiménez, samt organisten/ sangeren Augie Meyers.

            Etter et lengre opphold sammen med bland andre Janis Joplin (fra Port Arthur, Texas) i San Francisco på 60-tallet, kom Doug Sahm tilbake til Texas som cowboy-hippie- rocker og ble en av sjefs-arkitektene bak musikkbyen Austin.

Bak ham kom Willie Nelson også hjem til Texas, etter et langvarig mislykket forsøk på å bli countrystjerne i Nashville.

I 1975 fikk Willie sitt store gjennombrudd med albumet Red headed Stranger, sammen med texaner Waylon Jennings var han den nye outlaw-country-musikkens vismann.

            Da hadde Doug Sahm allerede gitt ut plata Doug Sahm and Band. Doug Sahm-fan Bob Dylan troppet opp i studioet og insisterte på å få være med i bandet under innspillingen. Med i And Band var også Dr. John, David Bromberg, Ray Charles-saksofonisten David «Fathead» Newman og Jiménez og Meyers. Plata ble produsert Atlantic Records-legendene Jerry Wexler og Arif Martin (Norah Jones) sammen med Doug.

            Alt dette er inngående behandlet i den utmerkede dokumentarfilmen Sir Doug and the genuine Texas cosmic groove, regissert av Texas kulturjournalisten Joe Nick Patoski.

            Vi møtte Patoski på en bar-b-q-restaurant i Wimberley, en kunstner/ musiker-by beliggende mellom Austin og San Antonio.

Patoski slapp tidligere i år boka med tittel-munnfullen Austin to ATX - The hippies, pickers, slackers & geeks who transformed the capital of Texas (Texas A&M University Press). Rett og slett en Austin kulturhistorie som søker å forklare hvorfor texashovedstaden i løpet av de siste tiårene, en gang en ganske søvnig «småby» utenfor de fleste musikk-kulturkart, ble penset inn på et spor som gjør at Austin i dag er i svært manges bevissthet.

            - Det skyldes selvfølgelig South by South West (start 1987), som nå er nøkkel-festival for en rekke temaer; film, teknologi og stadige knoppskytinger i kjølvannet av musikken.

  • Dougs rolle som pådriver, entusiast og fordomsløs musikkelsker er udiskutabel. Da han kom tilbake fra California, «landet» han på den mytiske musikk-klubben Soap Creek Saloon. Soap Creek var stedet der alt kunne skje, musikken, ølet (og jazz-tobakken) flommet til alle døgnets tider. Soap Creek var definitivt «Groover´s Paradise», inspirasjon for tittelen på Dougs 1974-album. Kreditert til Doug Sahm Tex-Mex Trip, med Creedence Doug Clifford og Stu Cook i bandet.

            Dagen etter markeringen på Doug Sahm Hill var det hyllestkonsert til Doug på mexe-restauranten Mercado på South 1st street, initiert av Dougs barndomsvenn og medmusiker, trommeslageren Ernie Durawa (Texas Tornados).

            Klubben med egen stor scene var dønn utsolgt da Ernies trio ønsket velkommen gjestesangere som Mike Barfield (fra utrolige Tyrants of Texas Funk!), Joe King Carrasco og Billy Broom fra bandet Silo Road. Broom var skummelt lik 70-talls-Doug, en «gjenganger» fra Austins hippie cowboy-dager. Til sammen fikk vi et utmerket utvalg av Dougs største sanger, mens margueritas og guacamolen smurte «iArriba, Arriba»-hylene og King Carrasco var løs mellom bordene i ustoppelig tex-mest-fest-stemning.

           

            Da jeg i 1994 bodde i Austin ringte telefonen min og i den andre enden befant seg en karakteristisk oppglødd Doug Sahm. Han ville invitere meg til lunch på restauranten «La Zona Rosa».

Vel der, dukket Doug opp med det norske flagget sydd bakpå jeans-jakka og et innstendig ønske om å spille på «Down on the Farm» utenfor Halden.

            Noen måneder senere var Sir Douglas Quintet så glade for å være tilbake i Norge at de simpelthen nektet å gå av scenen på Gribsrød gård.

            Dagen etter ble Doug Sahm og Doug Clifford med Øyvind Pharo ut til hytta i Sponvika og spilte badminton i hagen, på en søndag badet i «Beautiful Texas sunshine». Fem år senere var Doug Sahm borte. Røyken etter ham merkes fortsatt i Austin & Oslo og beyond.