Mary Gauthier- Dark Enough to See the Stars (In the Black/Thirty Tigers)
CD_Dark Enough.jpg
Tidal.png

Sist vi hørte fra den New Orleans-fødte sangerinnen/ låtskriveren Mary Gauthier var da hun i 2018 ga ut albumet Rifles and Rosary Beads, i samarbeid med veteraner fra Irak-krigen, og deres nærmeste.

    Et bevis godt som noen for at Mary Gauthier ikke skygger unna de vanskelige temaene i sangene sine, at sanger kan være alvorlige bestrebelser og kan gi både trøst, oppklaring og fundament for fortsatt eksistens.

    Tittelen på dette nye albumet, den ellevte studioutgivelsen fra den nå seksti år gamle låtskriveren som i 2005 ga oss, virkelig ga oss, en av de flotteste «salmene» i det nyfødte årtusenet, «Mercy now. » Med setningene «Every living thing could use a little mercy now/ Only the hand of grace can end the race towards another mushroom cloud/

People in power, they'll do anything to keep their crown».  

Altså skrevet på et tidspunkt da Donald Trump fortsatt bare var latterlig eiendoms-svindler i New York. 

«Merci now» var tittelkuttet på et album som også inneholdt den brutale og jævlig morsomme «I drink».

    Denne gangen har Gauthier og medkomponist Beth Nielsen Chapman sitert en tale av Martin Luther King jr. når de har  laget tittelkuttet «Dark enough to see the Stars». 

Det handler om at når det er som mørkest, så gir det oss også kontrasten til å se tydeligere hva som er aller viktigst.

    Ikke til noen stor overraskelse er det kjærligheten, og den ikke selvfølgelige opplevelsen av ny kjærlighet sent i livet, som er en av de sentrale temaene på den nye platen.

    Åpneren «Fall apart world» er en erklæring til Marys nye kjæreste, gitarist og harmonivokalist på denne nye plata, Jaimee Harris.»You´re my girl, in this broken heart fall apart world». 

    Soundet som preget store deler av plata etableres med en gang, et feminint The Band-uttrykk som et sted mellom innimellom og ofte også minner om en mer soft-spoken Lucinda Williams.

    «Amsterdam» handler om da pandemien sørget for at Mary og Jaimee fant seg selv strandet i Amsterdam i noen dager mens de prøvde å turnere Europa. Et strul som ble vendt til en gjenoppdagelse av en by vel verdt både oppdagelser og gjenoppdagelser. 

    Men med Mary Gauthiers navn på artist-plassen på en plate, er det selvfølgelig ikke bære kjærlighet & glede i rillene. 

    «How could you be gone» er en av flere sanger, legg til «Where are you now», tittelkuttet og «Till I see you again», som handler om tap, både av betydningfulle kolleger av Gauthier, som John Prine, Nanci Griffith og David Olney, og av nære, personlige venner. 

    Platas vakreste er nettopp «How could you be gone» og «Where are you now».  

Den første synger «We all hang our heads to pray preacher tells us what to say/ I don´t know what I believe I just know I have to leave/ I walk alone back to my car I go before the good-bye´s start/ I’ve always been this way you were the only one who could make me stay.»

    Mest avgjørende for The Band-feelingen; organist Danny Mitchell og pedal steel gitarist/ bratsjist Fats Kaplin.