Bluesens konge-rekkefølge er sikret

 

The Marcus King Band - Carolina Confessions

(Fantasy Records)

Han er fortsatt bare 22 år gammel, men sangeren/ gitaristen/ låtskriveren Marcus King fra Greenville, South Carolina, har lagt bak seg 750 konserter de siste tre åra.

Den endeløse turnéen startet etter at gitaristen Warren Haynes, tidligere blant andre Allman Brothers band, nå Gov´t Mule, «oppdaget» King som nittenåring. 

Han gjenutga den lokalt utgitte debutplata på sin egen label og produserte oppfølgeren for legendariske Fantasy Records i 2016.

Alle disse konsertene er å høre i det samtidig tette og svært dynamiske lydbildet på The Marcus King Bands nye, tredje album, «Carolina Confessions». Innspilt i Nashvilles RCA Studio A under produsent-oppsyn av den stadig mer allestedsnærværende Dave Cobb (Jason Isabell, Chris Stapleton etc.).

The Marcus King Band og Cobb fremstår som den perfekte kombinasjonen; bandet spiller slik bare amerikanske road-band får til, Marcus King har en soulstemme som skjærer gjennom som varm kniv i smør. Cobb kan bare skru opp mikrofonene, la musikken flyte og drysse sin magiske klang-ambiens over sluttresultatet.

Akkurat slik han forklarte at han likte at det skulle være da jeg intervjuet Cobb i det da nyrenoverte RCA studioet i 2016.

-Det er sangeren som er det avgjørende elementet for meg, ut over det handler det om å jobbe rakst og effektivt i studioet, sa Cobb.

Hayes og Cobb er ikke alene om å ha oppdaget Marcus Kings´  talent. I våres spilte King lead-gitar i bandet As The Crow Flies, et ensemble satt sammen av Chris Robinson for å forvalte musikken etter hans The Black Crowes.

Marcus King var allerede en oppsiktsvekkende gitarist før han nådde tenårene, han var stadig på scenen sammen med faren sin, bluesartisten Marvin King. Bestefaren hans skal ha spilt gitar og fele med Johnny Cash bak in the day.

I dag er The Marcus King Band, i likhet med sine åndelige forbilder i The Allman Brothers Band, et integrert band med to afrikansk-amerikanske musikere. I stedet for to trommeslagere, stiller de med to blåsere. 

Dermed er dette southern soul-rock av det slaget som har gjort Muscle Shoals-begrepet til en evig størrelse i internasjonal musikk.

 

King lader sanger som den tunge blues-åpneren «Confessions», ultrafunky «Homesick», countryrocker à la Dickey Betts, «Autumn rains» og den hammond-orgel-gurglende og horn-støtende soul-røkeren «How long», coskrevet sammen med Dan Auerbach og Pat McLaughlin, med sang-innsatser som om det står om livet.

I sørstatsrockens dramatiske historie vet vi at det kan gjøre nettopp det.

På toppen av denne oppsiktvekkende vokalen, et delikat gitarspill som er stint av finesser og signaturer som understreker at gitaristen King for lengst har passert det flashy kopist-nivået .

Marcus King og bandet hans kan være med å redde Notodden Bluesfestival.

Send umiddelbart ut røyksignaler til Greenville.