Stemmer fra rockhistorien

 

John Hiatt: Leftover feelings (New West)

Tony Joe White: Smoke from the Chimney (Easy Eye Sound)

De amerikanske sangerne/ låtskriverne John Hiatt og Tony Joe White har gjennom flere tiår hatt svært trofaste norske fans. Begge har besøkt festivaler, konserthaller og klubber.

Tony Joe White døde i 2018, 75 år gammel, John Hiatt er etter alt dømme ved god helse og er med sine 68 år en rockgenerasjon etter White.

            Hiatt og White nyter status som mester låtskrivere, og stemmene deres gjør dem umiddelbart gjenkjennelige.

            Sommeren 2021 er de ute med plater som innebærer helt nye samarbeidspartnere, utgivelser som på ingen måte gjør skam på albumkataloger som teller over 25 utgivelser i Hiatts tilfelle, kanskje 35 i Whites.

            Jeg fikk et forhold til Tony Joe Whites musikk etter å ha hørt Elvis Presleys versjon av hans «Polk Salad Annie», en av Elvis´ beste utgivelser. Jeg oppdaget raskt «Rainy Nights in Georgia», fortsatt inne på min «All time Top 10». Spilt av med andakt, i regnet, utenfor et motel i Georgia og på terrassen der jeg bodde i Austin, Texas. 

            Tony Joe har også supplert bl.a. Brooke Benton,Tom Jones, Tina Turner («Steamy windows», «Undercover agent for the blues») og Paal Flaata med utsøkt materiale. Med andre ord, en favoritt blant de største stemmene.

            John Hiatt har opplevd at enda flere andre artister har tolket materialet sitt enn White. Lista er latterlig lang og teller Joe Cocker, Wille Nelson, Johnny Cash, Eric Clapton & BB King, Bob Dylan og Gregg Allman.

«Across the borderline», som Hiatt skrev med Ry Cooder og Jim Dickinson for filmen The Border (der gjort av Freddy Fender), er tolket av skuespilleren Harry Dean Stanton.

En æresbevisning i seg selv.

            Hiatts karriere-album, Bring the Family (1987), med Cooder, Nick Lowe og Jim Keltner, utløste den kortlivede supergruppa Little Village.

Plata inneholder tre av mine favoritt Hiatt-sanger; «Memphis in the meantime», «Lipstick Sunset» og «Have a little faith in me».

            Hiatts nye Left over feeling er utgitt sammen med The Jerry Douglas Band, gruppa til dobro-virtuosen som spiller i Alison Krauss´ Union Station. Det innebærer et mer akustisk lydbilde enn Hiatts regulære elgitar-utrykk.

Men Hiatts country-soulstemme er overlegent inntakt og låstkrivernivået er sedvanlig høyt.

Med det tematiske strekket han behersker så godt, fra humoren i «Long Black Electric Cadillac», til hommagen til hans inspiratorer i «Music is hot» og det dype alvoret som utspiller seg i «Mississippi Phone Booth» og «Light of the burning Sun». Den siste handler om Johns storebror som tok livet av seg som 21-åring. 

            Hiatt, Douglass & Co har spilt inn i historiske RCA studio B. Med mikrofoner som fanger de organiske lydene fra de fremragende musikerne Daniel Kimbro (bass), Mike Seal (gitarer) og Chistian Sedelmeyer (fiolin). Sistnevte stråler på styrke med sjef Douglass, dobro og fele-partiene her er master-klasser.

            Sangene på Tony Joe Whites Smoke from the Chimney er solo-innspillinger som produsent Dan Auerbach (The Black Keys) har fått av Whites sønn, Jody, og har bearbeidet i sitt Easy Eye studio med sitt overlegne musikerlaug som bl.a. teller Paul Franklin (pedal steel), Bobby Wood (piano), Marcus King (gitar) og vokalduoen Flor de Toloache.

            «Boot Money», «Scary Stories» og «Bubba Jones» vagger rett inn på en moderne TJW-best of, Auerbach lykkes med å ivareta den essensielle integriteten til en positivt macho stemme som også etter Whites bortgang altså fortsetter å flyte opp og ut av swamp´n.

Historier og stemninger som egner seg for alle solnedgangene vi fortjener i ukene som kommer, med eller uten leppestift.