Ian Noe - River Fools & Mountain Saints (Thirty Tigers)
ian-noe-river-fools-and-mountain-saints-Cover-Art.png
Tidal.png

Ian Noe (31), Beattyville, Kentucky (pop. 1206) -sanger/ låtskriveren, vil denne sommeren komme tilbake til Norge for å spille på debututgaven av Oslo Americana-festivalen på Chateu Neuf i Oslo. Første gangen han dukket opp, var som gjest for John Prine i Oslo Konserthus sommeren 2019. 

   

Den gang, før pandemi og Prines bortgang i 2020, var interessen for Noe utløst av det bemerkelsesverdige Dave Cobb-produserte albumet, Between the Country. 

   

Da jeg skrev om Noes debutalbum, plasserte jeg ham i samme felt som teller americana-sangere som Colter Wall, Sturgill Simpson og Tyler Childers. Siden den gang har feltet tetnet med blant andre Prine-protege Arlo McKinley og Vincent Neal Emerson. 

Alle låtskrivere som kan sine Prine, Guy Clark, Townes van Zandt og Tom Russell-plater.    

   

Ved siden av en særpreget stemme, utmerket Noe seg med vemodige sanger som beskrev, direkte, skjebnene til folk rundt ham i Appalachene, fanget i kryssilden mellom fattigdom og dopavhengighet. Titler som «Junktown» og «Methhead» sier sitt. 

   

Noe har absolutt ikke forlatt temaene, eller sine egne, på dette nye knippet sanger. 

Tittelen på plata, River Fools & Mountain Saints, er hentet fra sanger som setter detaljert fokus på en «river fool» og en «mountain saint».

   

Førstnevnte takler dagene med å drikke; «Working on an ancient bottle/ in the shade of the yellow pine/ Just a river fool/ on good ol´ mountain wine». Variasjonen ligger i jaktturer, i en kano med gitaren ved siden av våpenet, Creedence går hjem ute i naturen. 

   

Sistnevnte er en av det amerikanske flertallet, de som ikke får penga til å strekke til: «And had every job in that old coal county- the dairy bars and the dollar stores/ Working hard trying to raise that family/ she never could afford./ Just a girl from the mouth of hazard who bet it all on a river fool.»

   

Jeg noteres gjerne for oppfatningen at Ian Noes stemme og sanger kommer med stor troverdighet i forhold til landskapet han beskriver, i forholdet til lyset og mørket, til tristessen og oppgittheten. Det som melder seg i bevisstheten, om man noen sinne har vært der, tatt det inn. 

   

Avslutningen på plata heter «Road may flood/ it´s a heartache». Første del, skiltet du oftest ser i disse fjellene, andre del er tittelen på Bonnie Tylers nr.1 på VG-lista i 1977, skrevet av Ronnie Scott og Steve Wolf. 

Mesterlig inkorporert, med steel og strykere, i en sang som også synger «Guess you could say it´s been a haunted life/ I use to have a Christian wife/ and lost her like a pocket knife/ sliding down the bank».