IAN NOE

Vi kommer til å høre mye fra Beattyville, Kentucky-sangeren Ian Noe i månedene foran oss, rett og slett fordi hans debutalbum, med den lett forvirrende tittelen Between the Country, er en slik plate som umiddelbart vill appellere til folk som har trykket Colter Wall, Sturgill Simpson, John Moreland og Tyler Childers til sitt bryst.

Nye sangere og låtskrivere som bragt americana-musikken til en generasjon som lærer om John Prine, Tom Russell, Guy Clark og Townes van Zandt som grunnpensum.

Musikken til Ian Noe kommer til å få ytterligere et push her i august, da Noe står på scena som gjest for nettopp John Prine i Oslo Konserthus.

Ian Noe er 29 år gammel og han slapp sin første EP, Off this Mountain, i 2017. Et par av sangene fra denne førsteplata har funnet veien til albumet, som er spilt inn i RCA studio A i Nashville under oppsikt av den stadig like treffsikre produsenten/ musikeren David Cobb.

-    Det er sangene og stemmen som avgjør det for meg, fortalte Cobb meg da jeg snakket med ham i studioet for tre år siden,- er det på plass, liker jeg å jobbe raskt og effektivt.

Og yessiree, Ian Noe har stemmen, en behagelig miks av Nashville Skyline-æra Bob Dylan og mer obskure 70-talls countryfolk-sangere som James Talley (sjekk Talleys fire album mellom 1975 og 77) og John Starling.

Ian Noe har vokst opp i øst-Kentucky, Beattyville skal ligge i et county som listes som et av USAs fattigste. Livet er en en kamp for å overleve, «Too much month at the end of the money» som countryartisten Billy Hill sang for tretti år siden.

Tragisk har mange mennesker i denne delen av av USA, blant annet i Noes Appalachiene, grepet til det verst tenkelige halmstrået i denne sosiale miseren, til resept-utskrevet narkotika. Noe som har ført til at USA nå står oppe i en såkalt opioid-epidemi. Piller som «Oxycontin» blir misbrukt av en av fire brukere, en av ti blir avhengige. I 2016 kan opp mot sytten tusen dødsfall knyttes til akkurat disse typene medisiner.

Ian Noe skriver om dette, han skriver usentimentalt og økonomisk, rett og slett fordi han har observert det, det handler om folk han kjenner, venner og naboer. Kanskje også om egne erfaringer.

Sanger som «Junk Town» og «Meth Head», den første starter på følgende måte; «Well, I´ve been in this junk town most of my life/ Junkin´ through many troubled years/ spending all my money on me and my junked out wife/ Trying to keep away those cold sweat fears..» Det blir ikke lysere i tredje og siste vers; «Now, sometimes when I´m drinking/ I sit alone and wait for the sun to fade out from the sky/ And I wish I was leaving to find another fate/ And all the while knowing where I´ll die..»

Men dop & død er ikke det eneste temaet Ian Noe beskjeftiger seg med,

«Barbara´s song» flytter perspektivet tilbake til 1904 og en togulykke som inntreffer når Colorado-elva river vekk ei bru på vei mot mytiske Cumberland Gap (sjekk Jason Isbell), en tekst som mikser det morbide og humoristiske, det poetiske og det detaljerte. Til slutt; «..and from the corner of my eye I saw an angel disguised as a man with a violin/ And he sang a song, It didn’t last very long/ So we asked him to sing it again»

Dave Cobb & Ian Noe har valgt en less-is-more-metode i arrangementene som lar Noes stemme flomme ut over sangene. Ofte godt støttet av harmoniene til Savannah Conley, som Cobb allerede har kontraktert til sitt eget selskap, Low Country Sounds.

Det gulnede og uskarpe fotografiet av en roadkill som preger coveret på Between the Country senker perspektivet helt ned til asfalten. Det er herfra Ian Noe skriver sangene sine. Jeg tipper de vil vare lenge.