Hacienda-brødrene rir igjen

Hasienda Brothers.jpg

En musikkfans mareritt, å stå fast i trafikken mens du vet at at et av dine absolutte favorittband har gått på scenen.

Det skjedde meg en søndag formiddag i midten av november. Målet var legendariske Gruene Hall i Texas, ti minutters kjøring av Interstate 35 mellom Austin og San Antonio.

På scenen, Hacienda Brothers, bandet som la opp da sangeren/ låtskriveren/ trekkspilleren Chris Gaffney døde av kreft i 2008. Men som svært overraskende har gjenoppstått med fire av de fem originale medlemmene intakt, inkludert den overlegne gitaristen/ sangeren Dave Gonzales og den fenomenale (ja, fenomenale!) pedal steel-gitaristen David Berzansky.

            Da vi endelig nådde frem til den lille byen Gruene, kjent for å ha Texas eldste operative «dance hall», «Gruene Hall» (uttales «grin»), var Hacienda Brothers godt i gang, de hadde startet å spille klokka tolv på søndag formiddag.

Men de hadde ikke planer om å la oss forsinkede fans i stikken, de spilte flere sett.

            Ikke minst da de fikk høre at den store hallen telte et antall norske fans.

            Her må historien rulles fjorten år tilbake i tid. Til da undertegnede ledet et eget ukentlig «americana/ country»-program på NRK P1, kalt «Cowboy & Indianer».

            Midtveis ute i «Cowboy & Indianers» seks år lange eksistens fikk daværende musikksjef i P1, Per Ole Hagen, og jeg idéen om å lage en festival på klubbene i Oslo som  skulle presentere utvalgte artister; norske, svenske og amerikanske, fra det repertoaret som radioprogrammet spilte.

            Konsertene fant sted en høst-helg på «Parkteateret» på Grünerløkka og på sentrum-scenene «Muddy Waters» og «Rock Bottom» i Grensen.

            Rosinen i pølsa var to kvelder med Hacienda Brothers på Rock Bottom. Begge ble spilt inn av NRK sitt mobile studio, av Marienlysts aller beste lydteknikere.

Det innebærer at det finnes et faktisk bevis for at konsertene var så fantastiske som vi publikummere husker dem som.

Et super veloljet honky tonk band med country-soul som spesialitet, repertoiret var en miks av egne sanger, noen av dem co-skrevet med Muscle Shoals-låtskriveren Dan Penn, og velvalgte covers som Mel Tillis´  «Mental revenge», Johnny Cash´ «Home of the blues» og Philly-soul hit´n «Cowboys to girls» (The Intruders).

            Dan Penn, som også er co-produsent av Hacienda Brothers tre studioplater, har sanger som «Dark end of the street», «Do right woman, do right man» (for Aretha Franklin) og «Cry like a baby» på låtlista si. For Penn var Hacienda Brothers legemliggjøringen av musikken han har viet livet sitt, den der sørstatenes to hovedretninger, country og soul, fusjonerte. Hacienda Brothers la til et ekstra element, twanget i Dave Gonzales bariton-gitar, resultatet ble det de kalte «western soul».

            Opptakene som NRK gjorde disse to kveldene i 2006 ble så bra at bandet ønsket å gi det ut på plate.

I dag er CDen «Music for Ranch & Town/ Live» et svært ettertraktet samlerobjekt. Kjennere hevder at det er en av de beste country konsertplatene fra dette nye årtusenet.

            På scenen i «Gruene Hall» denne varme søndagen i november sier Dave Gonzales følgende: «Liveplata «Music for Ranch & Town» er vårt favorittalbum fra årene med Chris Gaffney. Klarer du å slå kloa i et eksemplar, så hold fast på det!»

            Året etter at Gaffney gikk bort kom plata «A man of Somebody´s Dreams: A tribute to the songs of Chris Gaffney», med bidrag fra blant andre Joe Ely, Boz Scaggs, Los Lobos, Tom Russell, Dave Alvin, Calexico og selvfølgelig Dan Penn.

            I boka mi er det årets beste musikk-nyhet at Hacienda Brothers er tilbake på banen og forhåpentligvis snart er på vei til en norsk honky-tonk igjen.