Kompliserte saker med Guy, Susanna og Townes

Without Getting Killed or Caught (The life and music of Guy Clark)

Regi: Tamaro Saviano, dokumentarfilm

Skjermbilde 2021-04-21 kl. 19.02.22.png

Må sees!

Tittelen på den nye dokumentarfilmen om Texas country poet laureate, Guy Clark, er hentet fra en av Clarks mest sentrale sanger, «L.A.Freeway». Den poetiske og humoristiske flukten fra Los Angeles som Guy foretar sammen med kona, Susanne, på tidlig1970-tall.

            «Pack up all your dishes/ Make a note of all good wishes/ And say goodbye to the landlord for me/ That son of a bitch have always bored me/ If I can just get off of this L.A. freeway/ Without gettin' killed or caught».

            Saviano brukte samme tittel på sin Clark-biografi i 2016, og har lyktes med å gi prosaen fra den gangen visuelle vinger med noen utmerkede regimessige grep.

            Først og fremst at historien i vesentlig grad fortelles fra Susannas perspektiv. I filmen er det skuespilleren Sissy Spacek som er Susannes stemme, og det verbale er hentet fra Susannas dagbøker og «hemmelige» lydopptak.

            Filmen forteller om det svært spesielle forholdet mellom Guy & Susanna og deres beste venn, Townes van Zandt.

            Susanna & Guys hjem var på 1970-tallet salong for noen av Nashvilles mest talentfulle og progressive sangere/ låtskrivere, mange av dem texanere (bl.a. Steve Earle og Rodney Crowell), også dokumentert i filmen Heartworn Highways.

Der har Susanna en mindre rolle, men i Without Getting Killed or Caught kommer det klart frem at hun var dreiepunktet som disse mennene flokket seg rundt. Hun var både en utmerket låtskriver selv («I´ll be your San Antone Rose», «Easy from now on») og en svært god maler, med covermalerier for Guy (denimskjorta på debutalbumet Old #1), Emmylou Harris Quarter Moon in a ten cent town og Willie Nelsons gigantselger Stardust.

            Guy og Susannas historie er også spesiell. De ble kjærester etter at Susannes søster, Bunny,  da Guys kjæreste, tok livet av seg i 1970. Yep, komplisert.

Det blir ikke mindre komplisert av at Townes, Guys forlover i bryllupet med Susanna, er Susannas sjelevenn, som ringer henne hver dag!

            Da Townes dør 1. nyttårsdag 1997, går Susanna til sengs og blir i realiteten liggende frem til hun går bort i 2012.

            Fire år senere, i 2016, dør også Guy. Han etterlater seg en sangkatalog som er for evigheten, bl.a. «She ain´t going nowhere», «Desperados waiting for a train», «New cut road», «The Randall knife», «I don´t love you much do I» og «Stuff that works».

Og selvfølgelig tittelkuttet på hans siste album, «My favourite picture of you», fra 2013. Et snappshot av Susanna, der hun raser mot Guy og Townes, som er fulle på blanke formiddagen.

            Da Guy døde reiste hans nærmeste venner, ved siden av Earle og Crowell, også Emmylou Harris, Lyle Lovett og Joe Ely, til huset til billedkunstner/ sanger/ låtskriver Terry Allen i Santa Fe med urna hans og sang Clark-sanger rundt et leirbål.

            I dag er Guy Clarks aske støpt inn i ei stor bronse-kråke utformet av Allen, utstilt ved The Wittliff Collections ved University of Texas i San Marcos.

            Filmen treffer meg med en ambolts tyngde, av svært personlige grunner.

Old #1 var soundtracket til da jeg ble gammel nok til å drikke øl (lovlig) sommeren1975, i 1996 gjorde moren til mine sønner, Tine Valand, en duett med Guy Clark på sitt soloalbum, She´s just leavin´.

Videre, da Guy Clark spilte på Down on the Farm i 1998 ga han meg tusen dollar i cash fra honoraret sitt for å bøte på underskuddet og jeg gjorde min eneste sanginnsats noensinne da jeg sang en Clark-sang i bryllupet mitt i 2002. Ikke «Stuff that works», to år senere var jeg skilt.

 

Fotnote: Filmen kan sees via nettstedet withoutgettingkilledorcaught.com på annonserte klokkeslett 22. & 25. april.

WOGKOC 4x6 2.jpg
WOGKOC 4x6 3.jpg
WOGKOC 4x6 1.jpg