Fantastic Negrito - White Jesus Black Problems (Storefront Records)
Fantastic-Negrito-CD.jpg
Tidal.png

Holy Shit! Denne gangen tar Fantastic Negrito det langt ut i svingene! Med sitt femte album under artistnavnet Fantastic Negrito har Xavier Dphrepaulezz laget et slags tema-album med bakgrunn i familiens dramatiske historie med start syv generasjoner tilbake i tid, da den hvite kvinnelige hustjeneren, Elisabeth Gallimore, forelsket seg i en svart slave. 

Selvfølgelig forbudt i Virginia i 1750. At navnet på slaven har blitt borte gjennom historiens gang, bare understreker med hvilke øyne samtiden må ha sett på dette forholdet. 

    Fra da Fantastic Negrito dukket opp i den utvidete blues og americana-verdenen i 2014 (etter å ha utgitt et album under navnet Xavier i 1996, og mistet storselskap-kontrakten da han nesten ble drept i en bilulykke i 1999) stod det klart at han var en musiker som ikke var hindret av konvensjoner eller spesielt opptatt av markedstilpasning. 

    Likevel har han lyktes med å vinne Grammy for sine tre siste utgivelser på rad, fra Last Days of Oakland (2016) via Please don´t be dead (2018) til Have you lost your mind yet? (2020). Alle i «Best contemporary Blues Album»-kategorien.

    Xavier vokste opp i en somalisk muslimsk familie med 15 barn, familien bosatte seg i Oakland, California da han var tolv. Der han prompte ble gatekriminell, dopselger. 

Etter sigende så han det musikalske lyset da han oppdaget Prince´ 1980-album Dirty Mind. 

    Arven fra Prince manifisterer seg i at Dphrepaulezz spiller gitar, orgel, piano, moog, og perkusjon, ved siden av å synge og å produsere. 

Og ved å mene at musikalske skillelinjer først og fremst er til for å hoppe bukk over. 

Musikken som fosser gjennom White Jesus Black Problems kan muligens beskrives som en svart tornado. Om det er en rød tråd, så er det at funken aldri er langt unna, om den ikke dominerer. 

Det åpner med «Venomous Dogma» som trekker veksler på Electric Light Orchestra, og planter storyen her og nå i West Oakland, der den sosiale miseren er den samme som den var for tretti år siden. 

I korte blaff høres ekko av rock-operaen «Jesus Christ Superstar». 

    Fantastic Negrito er en tydelig politisk kriger som har sine oppfatninger om det som utspiller seg i det amerikanske veikrysset der kapitalisme og rase stadig smeller i hverandre. 

    «They go low», «You better have a gun» (en svært catchy gospel-marsj!) og  «Highest bidder» kan uten videre spilles i kantina til Klassekampen. Den siste inneholder linjene; «Ohh that bank is a serial killer/ Trying to build more prisons for your children/ 

that doctor´s a drug dealer/ Gotta make a profitt gotta make a killin´».

«Register of free negros» taler sitt eget språk i halvannet minutt. «Trudoo» er speed-funk, Frank Zappa ville ha gnidd seg i barten. 

Det lander, soft, med «Virginia Soil». Dobroer og refrenget «Freedom will come».