Emily Scott Robinson: American Siren (Oh Boy records)
Skjermbilde 2022-02-04 kl. 13.08.24.png
Tidal.png

 I 2019 satt Emily Scott Robinson i salen på Ryman Auditorium i Nashville og hørte John Prine og Bonnie Raitt synge.

            Etter konserten skrev hun sangen «Cheap seats», om å ha drømmen om å gjøre det stort som artist, mens man overlever som servitør.

«Driving to some dead-end jobb each day/ Smiling for my tips/Picking up those extra shifts/ Waitressing all my best years away/ Some nights I´ll buy a ticket and sit alone/ In the Mother Church up in the highest row».

            Hun forteller historien fra perspektivet til en som har funnet veien til Nashville med en drøm i hjertet, og som har måtte forholde seg til realitetene. Slike fortellinger som det virkelig er mange av i Music City, USA..

            Men Emily Scott Robinsons egen historie er annerledes. Emily plukket opp gitaren som trettenåring i Greensboro, North Carolina, forelsket seg i sangene til Joni Mitchell, Cat Stevens og Dar Williams på en sommerleir og bestemte seg for å prøve seg som sanger/ låtskriver etter å ha hørt Nanci Griffith i hjembyen i 2007.

            Under veis hadde hun skaffet seg en utdannelse, med universitetsgrader i historie og spansk, før musikken livnærte hun seg som sosialarbeider og oversetter.

            Men allerede i 2016 hadde hun nok sanger til å lage debutplata, «Magnolia Queen» og begi seg ut på veien i en bobil, sammen med ektemannen. Jobbene ble booket mens de reiste.

            I 2019 var det blitt enda flere sanger, andrealbumet heter «Traveling Mercies».

Veien førte dem til Kerrville Folk Festival i Texas, der Emily vant en pris i kategorien «New Folk». Premien var en Texas-turné sammen med de andre vinnerne fra Kerrville.

            Da hadde hun flyttet til bluegrass hot-spoten Telluride i Colorado (befolkning; 1965) og pendlet seks timers kjøring til Lyons, Colorado for å gå på «Planet Bluegrass- The Song School».

            Parkert hjemme under pandemien, som alle andre turnerende musikere, ble Emily i fjor våres kontaktet på Instagram av Jody Whelan. Sønnen til John Prine, og nå sjef for plateselskapet som faren startet for førti år siden, Oh Boy records.

Jody takket Emily for sangen «The time for flowers», som hadde vært til trøst for familien etter at John Prine døde av korona i april 2020. Sangen var en frittstående singel Emily hadde sluppet etter andreplata.

            Halvannet år senere har Emily Scott Robinson sluttet seg til den eksklusive truppen av artister som gir ut plater på Oh Boy. Sammen med Kelsey Waldon, Tré Burt og Arlo McKinley. Sistnevnte, den siste som Prine selv oppdaget.

            Og det gir fullstendig mening, Emily Scott Robinson er en flott viderefører av historieforteller-tradisjonen som hadde John Prine som både absolutt original og skinnende veiviser. Hun synger med en stemme som kunne fått Prine til å utbryte, «Listen to that Emily Scott Robinson, it might be good for you!» Et sted mellom nettopp Nanci Griffith og Iris DeMent.

            «American Siren» inneholder ti Robinson-originaler som er produsert av Jason Richmond (The Avett Brothers) med delikat fingerspissfølelse, i veikrysset der bluegrass, folk og old style country møtes.

 

            En av sangene som griper tak i deg er «Hometown hero», som er historien til Emilys søskenbarn, James. 

            Han reiste til Afghanistan som 19-åring.

«..but the demons that you lived with/ you hid well, we never saw/ The guns that you kept loaded/ and the patches in the wall/ She was in the kitchen making lunches/ And the kids where in their beds/ And in a flash we lost you/ To the war inside your head».

James, med kone og to barn, begikk selvmord og etterlater seg følgende spørsmål; «How could you love someone/ And leave them and how/ Both things could be true?».