Middags-sangeren

Early James - Singing for my supper

(Easy Eye Sound / Nonesuch / Warner)

Da jeg besøkte The Black Keys sanger/ gitarist Dan Auerbach i hans studio, Easy Eye Sound i Nashville, i mai i fjor, fortalte han meg at han hadde fem nye plater mer eller mindre ferdig innspilt for det kommende året.

            Med fasit i hånd, ute allerede; bluessangeren Jimmy «Duck» Holmes Cypress Groove, countrysangeren  Kendell Marvels Solid gold Sounds, solodebuten til soul/ blues-gitaristen Marcus King, El Dorado og nå akkurat ute, den 26 år gamle folk-blues-sangeren Early James fra Birmingham, Alabama sitt debutalbum, Singing for my Supper.

            Den 10. april kommer det 23. albumet fra countrysangeren John Anderson, titulert Years.

            Early James er artistnavnet til Frederic James Mullins jr., en sanger med en slik bemerkelsesverdig stemme som nå har blitt litt av kjennetegn for Auerbachs talent-teft. Jamfør Shannon Shaw, Robert Finley, Yola, Dee White og King.

            Auerbach forteller at han ikke trengte å høre mer enn et par sekunder av en video med Early James før han bestemte seg for å invitere til et samarbeid.

«Noen folk er gode sangere, noen folk er bedre enn gode sangere, de bare har denne store evnen til å uttrykke seg».

            Auerbach har fulgt sin oppskrift på Singing for my Supper, han har nok en gang samlet et knippe veteranmusikere i studioet sitt, bl.a bassisten Dave Roe, keyboardistene Mike Rojas og Bobby Wood, pedal steel-magikeren Paul Franklin, trommeslagerne Gene Chrisman og Sam Bacco, gitaristene Russ Pahl og Billy Sanford, og latt dem skinne slik de har gjort gjennom tiårene da de gjorde seg fortjent til betegnelsen «Nashville cats».

Musikere som vi kanskje først i bakspeilet helt har forstått storheten til.

            Auberbach har produsert sammen med David «Fergie» Ferguson (tekniker på Rick Rubins Johnny Cash-plater, nøkkelmann for John Prine) og det låter både fremoverlent fresht og samtidig som om det skulle ha blitt kanalisert fra Nashvilles og Muscle Shoals´ storhetstid på 60-70-tall.

Retro? Jeg vil heller si det med slagordet til Easy Eye Sound; «Good sound comes back around!».  

            For Auerbach legger altså ikke skjul på at han elsker historien, social club-rommet i Easy Eye Sound er stint av alfabet-ordnet vintage vinyl, samlet med kjennerhånd.

            Men min påstand er at han bruker historien til å skape noe nytt, noe dynamisk, organisk, et lett gjenkjennelig sound som først fant sin fulle form på Auerbach´ pop-mesterverk, Waiting on a song, i 2017.

            Early James har altså dette ekstra, stemmen som får deg til å spisse øra.

Han lar åpningssangen, «Blue Pill Blues», en kort tekst om da han gikk «cold turkey» fra bruk av anti-depresjons-piller, rulle i et minutt før han begynner å synge.

Men gudene skal vite at stemmen hans høres da han kommer i gang. En usedvanlig kombinasjon av gruff og klang, en soulsanger av format.

            «What´s roiling and churning in my poor mind/ Supposed to hold fast, supposed to make me feelin´ fine/ But it’s cookin´ my goose with a cast-iron noose/ Can’t walk a straight line, I’m runnin´ on Strycknine/«.

            Viss bedre tider skulle finne det for godt å innfinne seg, er ønsket en Rolling Thunder Revue-style-turné med Dan Auerbach og hans artister.