Doug Paisley- Starter Home (No Quarter)

Om en skulle tvinges til å generalisere kanadiske sangere/ låtskrivere/musikeres bidrag til populærmusikken de siste fem tiårene, så er det vanskelig å unngå å trekke frem at en viss melankoli har vært en mørkerød tråd, ; Neil Young, Joni Mitchell, Leonard Cohen, The Band, Cowboy Junkies.

Under disse verdensnavnene er det selvfølgelig mange som også også utvider uttrykks-spekteret, men nyere artister som Feist og Deep Dark Woods har holdt den spesielle kanadiske prærie-bluesen ved like.

Toronto sanger/ låtskriver Doug Paisley er ytterligere en stemme som i et tiår har bidratt til musikalsk nedstemthet. 

Jeg oppdaget Paisley med hans andre album, «Constant Companion», i 2010. Der var Paisley avbildet ved kjøkkenbordet, sittende ved siden av en dobbelt-gjenger-dukke (!) i full størrelse. Har aldri klart å bestemme meg for om bildet er morsomt eller creepy, men siden plata heter «Constant Companion» heller jeg vel til det siste.

Etter den har Paisley gitt ut et par EPer og 2014-albumet «Strong Feelings», hvor han fikk hjelp av kult-sangerinnen Mary Margaret Ohara og The Bands Garth Hudson. 

I følge tekster knyttet til denne nye, fjerde, plata, har Paisley stiftet familie siden sist, og har derfor holdt seg ved teltene. Han skal etter sigende ha gjort tre tidligere forsøk på å spille inn denne musikken.

Uansett er de ni sangene som utgjør «Starter Home» ikke noe forsøk fra Paisleys side på å muntre opp lytteren, således er det musikk som passer perfekt til novembers stadig gråere og mørkere dager. Altså om du foretrekker et reelt soundtrack, fremfor å overlate det til en tiltagende hærskare nisser og engler. 

Det er grunn til tenke at det er kort avstand mellom skjebnene til karakterene i Paisleys sanger og livet som låtskriveren selv lever.

I sangen «Drinking with a friend» synger han “Nothing to show for nothing I’ve done/Someday I’ll be a skeleton/Put me in the ground, let me reach for the sun/Drinking with a friend» og videre «Some things that I wanted to say/ I always found that words got in the way».

Tittelkuttet handler om utfordringene som rammer folk som sliter med å få endene til å møtes i et hus som familien har vokst ut av, men som de kanskje aldri lykkes med å få råd til å legge det bak seg.

Akkompagnementet er tilbakeholdent; kassegitarer, litt steelgitar, litt keyboards og enkelt bass/ trommer-komp. Fin harmonivokal på noen sanger av Jennifer Castle.

Det er noe med Paisleys stemme og melodiske teft som smyger seg innpå deg, som gjør at hans alt annet  enn spektakulære metode oppnår akkurat det den har kommet for. At du spiller sangene om og om igjen.