ASHLEY MCBRYDE

GIRL GOING NOWHERE  (Atlantic/ Warner)

— Det er en dum idé. Det kommer ikke til å skje, du bør sørge for å ha en back-up-plan!

Uttalelsen falt for mange år siden, da mattelæreren til country sanger/ låtskriver Ashley McBryde, spurte klassen sin hva de skulle gjøre da de ble voksne og Ashley fortalte at hun ville dra til Nashville for å bli låtskriver.

Mange år senere er denne historien fundamentet for tittelkuttet, «Girl going nowhere», på den nye plata til McBryde, egentlig hennes tredje, men den første på stort selskap, Warners Atlantic-label.

Mattelærerern ligger an til å måtte leve med skamrødmen, as we speak er Ashley McBryde er virkelig i ferd med å lykkes med sin plan A.

 

Etter å ha fanget mange radiolyttere, TV-tittere og konsertgjengerne med sangen «A little dive bar in Dahlonega», er McBryde godt i gang med å få en oppmerksomhet som de fleste mattelærere ikke en gang tør drømme om. For to uker siden siden ble albumet Girl Going Nowhere anmeldt sammen med Kacey Musgraves nye Golden Hour som hoved-anmeldelse i Rolling Stone, begge platene ble premiert med fire av fem stjerner.

Rolling Stones Will Hermes er på ingen måte alene om å mene at Kacey og Ashley er countrymusikkens fremtid, selv om de to artistene velger forskjellige kjøreruter mot målet. Der Musgraves tar skrittet over i det pure poplandskapet med sin nye, stiller McBryde med en countryfied heartlandrock som for eksempel har tjent den nye country- superstjernen Chris Stapleton vel på tre album de siste tre årene. Der tradisjonell country møter sørstatsrock møter soul & blues.

La det ikke være noen tvil, Ashley McBryde har nettopp den stemmen, den fleksible som funker like bra dempet og avmålt, som som megafon over støyen i en svett bar. 

McBryde vokste opp i en Arkansas-familie med fem barn og en far som preket troen sin på fritida, med familiemedlemmer som gjorde at hun fanget opp alle hovedstrømningene i amerikansk populærmusikk de siste tiårene.  Men i sangen Radioland» sier hun at den viktigste kulturpåvirkningen kom fra FM-radioen på dashbordet i bilen. I samme sangen synger hun også om at faren hørte på Townes van Zandt mens han kjørte traktor på jordet på familiegården. Selve sangen er en øsende countryrocker som helt sikkert vil finne veien til stasjonene som nå er travle med «A little dive bar» og oppfølgeren «American Scandal».

Ashley McBride kom ikke til Nashville for ti år siden med bare mattelærerens knuste kuleramme i kofferten, på vei dit hadde hun vært innom et universitet og studert valthorn (!), ledet skolens korps og sunget i jazzband.

Men det var ti år tilbragt i honkytonkene i Tennessee og Arkansas som la det musikalske fundamentet for det usnobbete lydbildet som preger Girl Going Nowhere, der Ashley backes av sitt eget liveband, Deadhorse. Bandnavnet skal være en hyllest til alle coversangene Ashley & bandet har spilt til døde på sine endeløse klubbjobber.

Nå viser det seg at Ashley McBryde er en låtskriver som selv vil bli leverandør av nettopp slike sanger som andre band/ artister vil bli tvunget til å ha på repertoaret.

Jeg kan knapt huske en countryplate så stinn av minneverdige sanger, både når det gjelder melodier og tekster. I tillegg til de fire vi har nevnt, er det spesiell grunn til å trekke frem «Livin´ next to Leroy», som med mucho empati beveger seg inn i en tematikk som ikke akkurat har preget mainstream country; meth-amfetamin-epidemien som i deler av USA truer selve samfunnsstrukturen.

Rett inn på min country-spilleliste feier også «The Jacket», om en sliten jeansjakke med stor affeksjonsverdi, et arvestykke fra faren og rørende «Andy (I can´t live without you)», om et forhold som strekker Ashleys tålmodighet til grensen.

Plata er produsert av Jay Joyce, i likhet fremgangsrike Dave Cobb, en lydmann med rockbakgrunn fra plater med The Wallflowers og Tim Finn. Men også fra samarbeid med Emmylou Harris (Hard Bargain) og senest Brandy Clarkes utmerkede Big Day in a small Town.

Ashley McBryde fremstår som hundre prosent troverdig, ikledd t-shirt og tatoveringer, beskrevet av førstefan, countrystjerne Eric Church, som «a whiskey-drinkin´ badass».

Tom Skjeklesæther