ANGELINA - Last Cigarette (Wonderful Sound)

En siste sigarett? Vanligvis et utrykk vi forbinder med at noen er i ferd med å bli henrettet.

Fullt så ille er det ikke det som foregår på den andre plata til Isle of Wight-sanger Angelina Grimshaw. Men lystelig er det definitivt heller ikke.

            Teksten til sangen «See through dress» går som følger; «I just lit up your last cigarette/ I’m gonna stub it out on your favourite see through dress».

Ævv.. som det heter. En kjærlighetshistorie som ikke blir bedre av følgende melding «My red lipstick smile/ Is like a black hole abyss..». Dobbel-ævv.

            Det er ikke så ofte vi hører fra noen som er hjemmehørende på den lille engelske øya Isle of Weight, i dag bor det 140 tusen der. Øyas mest kjente historiske person er fortsatt Frelsesarmé-grunnlegger William Booth.

På sekstitallet var Isle of Wight et yndet hippie-reisemål, Beatles-sangen «Ticket to Ride» skal være en vri på navnet på hjembyen til Angelina, Ryde.

            Fra 1968 til 1970 ble Englands første store rockfestivaler arrangert på Isle of Weight, med opptredener fra blant andre Bob Dylan, Leonard Cohen, Joni Mitchell og Jimi Hendrix, som døde bare et par uker etter sin spilling der i 70.

            Angelina debuterte i 2016 med «Vagabond Heart». Her og nå spiller hun voodoo-blues av et kaliber som ganske sikkert hadde høstet anerkjennende nikk fra både Hendrix og Janis Joplin.

            De elleve egenkomponerte sangene på «Last cigarette» pisker opp et lydbilde som gjør at Angelina har mye å hente hos fans av Nick Cave og tidlig PJ Harvey.

            Åpneren «Throw petrol at the sun» ender opp i en apokalyptisk galopp som med perfekt hipster-timing slipper til en fløytesolo mens Angelina messer «Life´s an overflowing ashtray..»

            Angelina er åpenbart plugget inn i helt andre innflytelser enn dine gjennomsnittlige here today, gone later today pop/ elektronika/ r´n´b-sangerinner. Platesamlingen hennes består sikkert av flere knitrende Ma Rainey, Bessie Smith og Billie Holiday-plater.

            Hun har sugd til seg den tidlige bluesens misantropiske livsanskuelser i sanger med titler som «Devil´s wishing well», «Killing me», «Fire broke out» og «Train coming through».

            Ved første ørekast kan dette høres arkaisk ut.

Men stop en halv. Kanskje livene vi lever er like triste, like elendige, like mye på vei til et varmt sted på syv bokstaver som det var på tidlig nittenhundretall. Bak våre stadig mere desperate digitale fasader.

Ved nærmere ettertanke, kanskje det er verre.

Hei, slipp Angelina frem til mikrofonen!