Aaron Frazer- Introducing…  (Dead Oceans)

Da gikk du glipp av 2018´s kuleste neo-soulplate, American Love Call, servert oss av Durand Jones & The Indications, et band sprunget ut av et musikkstudium på Indiana universitet.

Albumet som åpner med den formidable sangen «Morning in America» (`"t´s morning in America, but I can´t see the dawn..»), som definitivt ikke var co-skrevet av Ronald Reagan.

Men av Aaron Frazer, altså sunget av Durand Jones!

Forvirring som bare overlegen soul-musikk kan rydde opp i, noe jeg går ut fra alle vet.  

            Frazer har co-skrevet alle de tolv sangene på American Love Call og han synger lead vocals på halvparten av dem.

            Selvfølgelig hørte talent-snushanen Dan Auerbach Aaron synge, ble umiddelbart gølva,og drøyde ikke med å ta kontakt med den allsidige trommeslageren.

            Dermed varte det ikke lenge før Aaron var på plass i Auerbach´ Nashville Easy Eye Sound studio, sammen med et omfattende crew av co-låtskrivere og musikere, håndplukket etter Black Keys stjernas metode, der alder er uvesentlig. (Memo til alle aldrisme-opphengte musikkbransje-skrotinger).

            En av de tilstedeværende var den over 80 år gamle låtskriveren L. Russell Brown. Poplåt-smed best kjent for Tony Orlando & Dawns «Tie a yellow ribbon round the ole oak Tree», og en haug sanger for Frank Sinatra, Bing Crosby, men her spesielt interessant for å ha skrevet for falsett-sanger Frankie Valli (& The Four Seasons). 

Brown og Frazer co-skrev dette albumets overlegne åpningskutt, midtempo soulen «You don´t wanna be my baby», der Frazer umiddelbart får vist hvilken formidabel falsett-sanger han er.

            Aaron Frazer legger ikke skjul på at han har gigant-forbilder fra soul-historien, mest åpenbart Curtis Mayfield. Men de kikker alle sammen ned på ham fra Apollo in The Sky, også Marvin Gaye, James Brown og Otis Redding. 

På sangen «Bad News» beveger Frazer, Auerbach & co seg inn i terrenget til Gil Scott-Heron, det handler om klima-utfordringer til en jazza bris med prominent fløyte. Noe av den samme tematikken på lavtfunkende «Ride with me». Det er tydelig at låtskriveren bak «Morning in America» ikke har mistet engasjementet.

            Huk også av for klebrig fengende «Have mercy», en nydelig latin groove.

            Musikere som Billy Sanford, Bobby Wood, Sam Bacco, Nick Movshon (bass, Amy Winehouse), Ray Jacildo (piano, Yola, Marcus King) og Auerbach krispe lydvalg bidrar til at dette effektivt sidestepper retrostempelet.

I sannhet et varmt lys i det kalde 2021-mørket.

Det hender. At trommeslageren reiser seg fra sin tilbaketrukne posisjon, beveger seg til midten av scenen og frem til mikrofonen for å snu opp ned på hele spillet.

            I rockhistorien kan vi nevne Phil Collins som «tok over» Genesis etter at Peter Gabriel sa takk for seg og da Levon Helm forlot trommene og bragte med seg mandolinen inn i den sentrale spotlighten. (Selv om Levon også var en like overlegen sanger bak trommene!)

            Nå skjer det igjen! La oss introdusere Aaron Frazer og hans debut soloalbum som altså rett og slett heter Introducing… Aaron Frazer. Slik det heter på filmplakater der et nytt skuespillernavn får spesielt fokus.

            Første gangen jeg hørte Aaron Frazer forvekslet jeg ham med Durand Jones.

What? Ikke hørt om Durand Jones heller?